Å begynne å lese for å "lære" om meditasjon er jo selvmotsigende i henhold til meditasjon.

Hele greia med meditasjon er at bare kutter ut hele ideen om andre er autoriteter, at de kan lære en noe om ens eget indre. Istedenfor setter en seg ned og er med seg selv, simpelthen ser hva som skjer.

Og deretter ser en at tankene i seg selv bare er vissvass, og hvis en slutter å tenke så er det ikke fordi en tvinger seg til å slutte, eller fordi en har lært en teknikk som får en til så slutte. En slutter å tenke fordi en innser at det er lettere å orientere seg i den indre verden uten språk, uten å plassere tegn på alt for å representere det.


Hva er det egentlig en representerer med tegnene? det er det store spørsmålet som kun kan besvares uten tegn.


Dette jeg nå har omtalt, er autentisk meditasjonen, fri for moderne intellektuele sykdommer og vissvass.