En stor del av problemet her er jo den holdningen som folk har til alkohol i det ganske land. Alkohol sees på som intet annet enn et rusmiddel, og folk drikker alkohol med intet annet mål eller mening enn å bli drita. I andre land, som Frankrike og Tyskland, har samfunnet et helt annet syn på alkohol. Der kan et par menn fint gå og ta seg en pils i lunsjen på jobb, uten at det er noe i veien med det. Her i Norge er men alkoholiker om man drikker øl til lunsj.

Selv drakk jeg ikke før jeg var 17. Etter å hatt alkoholisme i nær familie og hatt masse problemer som følger med det, har det gitt meg avsmak på alkoholen. Å vite at noen i din nære familie har begått selvmordsforsøk i samme hus som du bor i er ikke kjekt, og det eneste opphavet til dette var alkoholen. Akkuratt det under min oppvekst gjorde ikke akkurat at alkohol var en ferd jeg ristet etter å begi meg ut på.

Alt for mange undervurderer alkohol og dens makt. Hadde alkohol hatt sin storhetstid i moderne tid, mer på en lik linje med cannabis, hadde det vært strengt forbudt. Derfor syntes jeg at det er viktig å vite hva man begir seg ut på når man begynner å drikke. Folk er genetisk forskjellige, og å begynne å drikke i 13-14års alderen kan ha varierende effekt. Uansett hva man mener, så ligger alkohol i tidlig alder et grunnlag som ikke er bra. Som flere over nevner er det forskning som viser til at alkohol kan gjøre skade ved stort konsum i yngre alder: uansett hvor mange motargumeter som kommer her, er det ingen som bastant kan påstå at det er bra for kroppen å konsumere alkohol; det er det ikke uansett alder. Stort alkoholkonsum er ikke noe særlig fysisk sett heller, du forgifter jo tross alt kroppen din.

Si til deg selv neste gang du skal ut å drikke: "Nå skal jeg ruse meg". Dette gir faktisk avsmak for noen.