Demokrati og medborgerskap er uten tvil et av de aller viktigste dannelsesaspektene i skolen. Spørsmålet er hvordan det best læres. Det er det samme med det andre tverrfaglige emnet folkehelse og livsmestring. Superviktig. Men hvordan lærer man demokrati og livsmestring? Er det opplagt at det å putte det på pensum er løsningen? Hva med å gjøre noe med hvordan elever med ulike forutsetninger blir møtt og ivaretatt, fra de starter som seksåringer og til de har fullført, forhåpentligvis med selvbildet og den indre motivasjonen i behold? Hva med å ha helsesykepleier og miljøarbeider på alle skoler, og lærere med tid til å ta en prat? Hva med å bygge et solid elevdemokrati med reell påvirkning på skolehverdagen? Og, for å gå litt utover skolen her, hva med å gi 16-åringer stemmerett og legge tilrette for styrket deltakelse i demokratiet resten av livet? Det er ikke alt her i livet man lærer best ved å bli undervist om det, for å si det sånn. Både livsmestring og demokrati hører til dem.

Jeg reagerer også litt på formuleringer som dette, vedrørende f eks samfunnsfag og naturfag:Er ikke en befolkning med grunnleggende kunnskap om hvordan samfunnet og verden funker ganske avgjørende for at et demokrati skal fungere? Er virkelig naturfag og samfunnsfag ikke fag som er nyttige for alle?

Jeg stiller meg også mildt sagt skeptisk til hvor kompetente lærerne er som skal undervise i dette. Det er jo ikke noe de har utdanning i, de fleste lærere har ikke exphil en gang. Jeg er redd det blir mye svada, altså. Vi har jo sett noen pinlige eksempler på det i livsmestring også, der elevene skal lære "power posing" og andre lettvinte fjasegreier.