Så du kan ikke leve med skammen, sier du? Det er bare noe du tror. La meg sette det i perspektiv for deg. Omtrent halvparten av jorden befolkning vil på ett eller annet tidspunkt i livet trykke et annet menneske ut gjennom tissen sin. Det er helt utrolig hva mennesker er i stand til å tåle hvis de bare må. Du er 21 år gammel, du har ikke nok livserfaring til å vite hva du egentlig kommer til å tåle. Du knekker ikke av et lite fengselsopphold, større pingler enn deg har overlevd verre.
Strafferammen er 6 år, men da snakker vi veldig, veldig alvorlige forhold under særdeles skjerpende omstendigheter. Du ligger i de mildere delene av spekteret og stiller i samme kategori som folk som kibber fra kassa til bingoklubben. Husker du Finance Credit-saken? Gutta ble dømt for flere forhold, og de hadde tusket til seg over 9000 ganger mer penger enn deg. De fikk henholdsvis 9 og 7 år. Aldri i verden om noen legger ned påstand om 6 år for deg. I tillegg kan du få strafferabatt, inntil en tredjedel av straffen. Å melde seg før du blir hekta er sånn sett det beste du kan gjøre. Snakk med en advokat før du går til politiet.

Du har ingen realistisk mulighet til å rømme landet. For det første har du ikke midler til å begynne på nytt noen annen plass. For det andre vil du treffe på pass- og visumproblemer som andre har påpekt. For det tredje virker det som om du egentlig ikke vil flykte, du har bare ikke innrømmet det for deg selv ennå.

Så, det beste for deg og familien din er å melde deg. Men, som sagt: snakk med en advokat først, og ha ham med det når du går til purken. Purken vil gjøre alt de kan for å fremstille deg i værst tenkelig lys og har ingen interesse av å få ting vridd i din favør. Så snakk først med en advokat, og gjør hva enn han sier.

Avlutningsvis, litt trøst. Dette er ingen biggie, det årnær sæ. Har selv en onkel som måtte snekre paller i en periode (han ble hekta for fyllekjøring mens han var under etterforskning for svindel og skattesnusk). Han snekra paller i et snaut år, og det var faktisk bare den nære familie som fikk vite sannheten. Forklaringer som ble gitt på hans fravær av min tante var at han var på ferie (teknisk sett sant; det heter jo som kjent "ferie på statens regning"), han var på seminar, forretningsreise og jobba sent mye og utenlands. Jaddah. Rykter gikk og noen tenkte vel sitt, men jevnt over var det egentlig ingen som brydde seg. Hva så om en eller annen nobody man har et perifert forhold til sitter inne? Det sitter alltid noen inne... Sladder kan være kjipt når det står på, men halveis ubekrefta spekulasjoner slutter å være interessante etter en stund. Du kan alltids flytte fra bygda, og selv om et opphold bak murene ikke er særlig pent på CV'en, så finnes det håp: du kan begynne å studere mens du sitter inne, og studere mer når du kommer ut. Universitetsstudier er alltid kjekt, og en fremtidig arbeidsgiver vil da se flere ting. Den ene er at denne flekken skjedde for lenge siden. Den andre er at du faktisk har gjort noe fornuftig de siste årene, fremfor å dasse arbeidsledig (hvilket lett kan skje når du søker jobb rett ut fra fengselet). Ved å studere viser du også at du prøver å få livet på rett kjøl igjen, og vel - dette her skjedde mens du var i tidlig tyveårene, og havner lett i kategorien "ungdomseskapader" når du selv har passert 25. Så, du kjøper deg tid og kunnskap. Du vil selvsagt måtte leve magert med tanke på gjelda, men igjen - her finnes det muligheter. Så vidt jeg forstår er det et sterk ønske fra sentralt hold om at fanger skal tilegne seg ny kunnskap slik at de kan funke i samfunnet etterpå, så her vil du trolig få hjelp.

Lykke til!