Hei Svartbak,
Jeg skal lytte til Hello PhD – det er alltid fint å få perspektiver fra andre! Jeg skjønner absolutt det økonomiske aspektet. I mitt tilfelle så ble jeg nok litt preget av de pessimistiske holdningene til mine medstudenter. De fleste som får en BSc i biologi i UK ender i kassa på Sainsbury’s, visstnok, selv om tilstanden muligens er annerledes i Norge (håper jeg!).
Viktig det du sier om veileder også, Svartbak. Jeg kjente min veileder fra før, og visste derfor godt at hun ville være hands-off. Jeg hadde snakket mye med nåværende PhD-studenter om dette. De i gruppen min syntes å like det veldig godt, i og med at det gir oss full frihet til å styre prosjektene våre i den retningen vi vil. Jeg tror jeg kommer til å nyte det om et halvt års tid, men de første månedene skulle jeg godt ha hatt mer styring ovenfra. Jeg ser henne stort sett kun én gang i uken i de felles lab-møtene vi har, og kommuniserer ellers via e-post. Heldigvis har vi en ganske greit utarbeidet plan for de kommende månedene, og jeg driver bare og øver meg på teknikker til når plantene mine har vokst seg store til våren.
Om veilederen min er litt fraværene, er til gjengjeld eldre studenter og post-docs utrolig vennlige og inkluderende. Miljøet i biologi-departementer blant yngre forskere er kjempegodt, og det er vel første gang i løpet av livet mitt hvor jeg føler jeg har større suksess sosialt enn faglig! Hadde det ikke vært for dette, så hadde jeg nok ikke kommet meg igjennom de første, forvirrende månedene på universitetet.
Hvilke organismer er det du jobber med, Svartbak?



Ildran:
Hei, takk for at du skriver om din erfaring med dette. Det er viktig at folk er klar over at det er langt fra alle forsøk som ender med suksess, og som du sier, så er det mange! Selv har jeg ikke lagt merke til noe av karrierejaget, men det er nok fordi jeg er såpass tidlig i løpet, men vet at det er her og. Har snakket en del med akademikere på puben etter diverse arrangementer, og det er mye som kommer fram der!
Leste nylig en bok som snakket en del om prosessen rundt fakta-generering, Laboratory Life av Bruno Latour og Steve Woolgar. Der prøvde de å overbevise leseren om at vitenskap består av mye kjedelige og rutinemessig arbeid. Ut ifra min begrensede erfaring med dette, kan jeg si at jeg kjenner meg igjen i det og er enig. Jeg ville på den annen side ikke undervurdert verdien av de lange arbeidsdagene forskere putter inn. Virkelig originale tanker er uhyre sjeldne, og vitenskapelig framgang er stort sett et resultat av hardt arbeid og lange dager. Det er imidlertid best om de med god arbeidskapasitet også er sterke faglig. Det er tilfellet her, men det varierer jo såklart fra institusjon til institusjon og fag til fag.
Det er viktig å understreke at det ikke er en triviell oppgave å gjennomføre en PhD, og at det er helt ålreit å droppe av. Når man er på det stadiet at man tar en PhD, så er det jo ikke for å tjene penger uansett for man har en fullført grad allerede. Det gjør at motivasjon for å fullføre blir desto viktigere.
Det er synd å høre om din erfaring med PhD-studiene, og jeg håper du har funnet noe annet spennende å drive med!



Hei Sky,
Jeg kan absolutt relatere til den deilige opplevelsen det er å undervise. Når man tilbringer alle dagene ved bevisst å bevege seg utenfor området for ting man vet, føles det innmari deilig å kunne bevise for seg selv at, jo, jeg kan jo faktisk en hel del saker og ting! Undergrads ser jo på deg som en slags vitenskapsgud!





Min egen oppdatering.
Jeg nøt en veldig, veldig lat juleferie hjemme i Norge. Henta fram PS2en og lå på senga – digg! Det trengtes. Jeg var helt utkjørt de siste ukene før jul, og det var merkelig, iom at jeg ikke engang føler jeg har jobbet så hardt. Det er vel et resultat av det konstante nærværet av PhD-prosjektet i hverdagen. Det er veldig sjeldent jeg ikke tenker på det. Har gått mye på konserter i det siste, det hjelper. Mastodon med Kvelertak som oppvarming for to uker siden var flott!

Siden siste innlegg har ting stort sett gått i ett. Jeg har fremdeles ikke funnet rytmen helt, men ting begynner å bli bedre. Kjenner jeg har fått litt mer selvtillit ang. arbeidet. I tillegg har vi endelig gjennomført lab-flyttingen vår, så jeg har kunnet etablere min egen stasjon med det utstyret jeg trenger. Jeg har begynt mer med labarbeid, og finpusser metodene jeg skal bruke. Forhåpentligvis vil det akselerere når jeg først begynner med datagenerering. Vi får se… Ellers har det ikke skjedd mye. Det går framover, sakte, ikke alltid sikkert, men jeg er optimistisk.
I dag hadde jeg en sånn dag som bare var ille. Jeg satt og leste, iom. at jeg for øyeblikket venter på en levering med collodion, som jeg håper jeg kan bruke for å separere lag av voks på plantene mine. Sånne lesedager begynner å bli veldig kjipe nå, siden jeg har lest igjennom det meste av relevant litteratur. Og da begynner hjernen å sture og tenke på ting, slik som hvor lite jeg faktisk har oppnådd i løpet av de første månedene her – ingen ting… Det eneste som funker da er å nullstille. Jeg er i en veldig heldig posisjon hvor jeg kommer veldig godt overens med både de aller fleste doktorgradsstudentene såfremt som post-doc’ene her. Det hjelper å ta en prat og en øl med dem. Det er faktisk først nå at jeg føler jeg takler det sosiale bedre enn det faglige! Vet ikke helt grunnen, men setter pris på det!

Jeg har tenkt på å avslutte PhDen. Drømt om hvor deilig det ville vært å ha en jobb med klare mål og ni til fire. Føler ikke at jeg er på det punktet hvor jeg vil gi opp ennå, for jeg tror jeg vil angre veldig på det senere. Vi får se hvor lenge det varer.