Atter en badtrip på hasj.
Dette skjedde i fjor sommer, var mye sammen med en god kompis av meg, la oss kalle ham
Fred. Denne sommeren hadde jeg og Fred investert i gode 50 g med finfin svarting. En dag kom Fred til meg i 10 tiden på morgenen, planen var å dra noen feite trekk for så å pakke med oss bongen og dra til kalvøya for å se på damene.

Fred og jeg fyrer opp bongen 2 ganger hver, jeg rekker akkurat å blåse ut idet vi innser at bussen går om 3 min. Vi hiver på oss sko og løper ut døra, for så å løpe til bussen. Mens jeg løper så ringer dama, jeg husker ikke hvorfor men jeg fikk i alle fall huden full av kjeft for et eller annet ubetydelig piss. Hun slenger på røret, og passe full av dårlig samvittighet går jeg på bussen. Bussen var såklart stappfull, og luften var klam jævlig.
Vi finner oss 2 plasser helt bakerst, og slår oss ned der. Akkurat idet ræva treffer setet kjenner at bønna treffer meg som et godstog, jeg blir så pisseskev som jeg aldri har vært før.
I nøyaktig 5 minutter har jeg det helt fint, men helt ut av det blå strømmer det på med kjiipe minner, og jeg merker jeg blir kvalm. Jeg føler sterkt ubehag i hele kroppen og jeg blir overopphetet, svetta som en gris.

Dere vet den skjermen i oslobussene? Den som viser kommende holdeplasser. Jeg ble sittende å glane på denne, fjern som jeg var. Plutselig får jeg tidenes tunnellsyn og skermen snur seg opp ned mens jeg ser på den. Presterte å fortelle Fred noe sånt som at; vi må av, jeg kommer til å spy. Men det var ikke så langt igjen til dit vi skulle, så vi ble sittende. Her holdt jeg virkelig på å tørne totalt. Merket at jeg begynte å bli skikkelig trøtt, klarte ikke å bevege på hendene engang. Så bare fader jeg ut, langt, langt borte hører jeg klaskelyder, og plutselig gjenopplever jeg min første slåsskamp. Jeg satt oppå en gammel fiende mens jeg ga ham gjentatte slag. Jeg merker at jeg beveger meg mot overflaten, og plutselig ser jeg Fred som sitter oppå meg med tidenes ansiktsuttrykk mens han bitchslapper meg for at jeg skal komme til liv. Fred hjelper meg ut av bussen og jeg får satt meg ned, jeg kødder ikke, svetten rant av meg, og jeg var kritthvit.

Den dag i dag er Fred sikker på at jeg holdt på å omkomme på den bussen, selv tviler jeg veldig sterkt på det. Men det var uten sidestykke den mest ubehagelige opplevelsen jeg har vært igjennom.