Det går helt fint jokkerella. Vi har nok en del til felles, og ser ut som vi begge har hatt en vanskelig barndom. Jeg har prøvd å ta selvmord mange ganger, men aldri klart det. Skal veldig mye til for å drepe en, må ha hatt ekstremt flaks eller uflaks hittil. Eneste grunnen til at jeg ikke prøver flere selvmord nå er fordi jeg har tatt så store mengder med forskjellige rusmidler i selvmordsforsøk, nok til å drepe meg flere ganger, men alikevel overlevd, er redd jeg skal overleve neste gang med hjerneskade og bli handicapped. Jeg kommer aldri til å ha det helt bra, men ting kan bli bedre. Prøver å omringe meg med folk som støtter meg og liker meg for den jeg er, folk som er bra for en. Kjærlighet og comraderie er vel det livet handler om.

Har hatt nedturer når det har gått jævli bra i livet, og når det har gått jævlig dårlig. Når det går dårlig så er selvfølgelig nedturene verre, men de ligner på hverandre uansett. Hadde egentlig tenkt å si at jeg ikke har problemer med selvtillit eller selvbilde fordi jeg som voksen har vært fornøyd med hvordan jeg ser ut. Men hva jeg tenker om meg selv innvendig har vel kanskje mye mye mer å si enn jeg trodde. De gangene jeg hadde ekstreme nedturer var jeg alltid aleine feks. De gangene jeg hadde ekstreme nedturer men så fikk besøk av en dame og fikk kost litt, da var alt mye bedre. Ikke bra, men bedre.

Men uansett når det gjelder motivasjon og glede til å gjøre ytre ting, så er alle de ytre tingene døde under en nedtur. TV, spilling, aktiviteter. Det er ingenting som funker utenom behovet for kjærlighet.