Jeg har et sånt forhold akkurat nå! en dame på 60 år som vil at skal lære henne trommer, og dette var jo noe jeg synes var fett når hu spørte. Men etter noen trommetimer, så er det åpenbart av at interessen hennes er kun å prøve å påvirke hvordan jeg lever livet mitt.
Dette finner jeg hjerteknusende, da jeg faktisk følte at noen genuint ville ha kontakt med meg for de verdiene jeg har. Men så ser ha bare på meg som et vrak som kan fikses. Det føles som om hu har allerede laget seg en historie og opplevelse av hva jeg tenker, går gjennom og opplever, uten å ha spørt meg!
Også føler jo jeg at jeg lever et verdig og meningsfult liv, og det bare drar meg ned når folk vil ingå et vennskap på sånne forhold. Jeg føler det uærlig hvertfall

jeg synes du skal droppe det