Veldig bra innlegg. Folk med kroniske sykdommer og også de som er psykisk syke får ofte ennå flere problemer pga av tråder som dette. Eller mediaoppslag som var utgangspunktet for denne tråden. Det blir et stadig press om at de må jobbe, de må bidra til fellesskapet og de må slutte å være så late eller må slutte å snylte. Men de er ikke late, og ikke snylter de heller. De har "full jobb" med å unngå å henge seg før kvelden kommer.

Hver dag er for mange uføre eller folk på AAP en kamp om å overleve. Ikke bare må de oppleve å stadig skuffe seg selv og egne forventninger, de opplever også å stadig skuffe sine nærmeste, barna sine, foreldre eller søsken. Fordi de er så syke. De klarer ikke selv de enkleste ting som friske folk tar som en selvfølge og gjør helt på autopilot uten en gang å reflektere over det.

Det kan være helt grunnleggende ting som å klare å vaske seg, eller pusse tennene. Eller makte å gå på butikken, møte opp til samtale men NAV eller en eller annen spesialist. Mange kronikere føler at de forsømmer alle rundt seg, og får skamfølelse og skyldfølelse på toppen av alt annet. Også tror noen at ting blir bedre av at "samtlige av oss" stadig skal mase og tjate på dem om å endre livet sett, skjerpe seg litt, ta seg sammen og skaffe seg jobb.

For psykisk syke så er det en utopi å ta seg sammen. Det er en feil kjemikaliebalanse inne i huet. Den forsvinner ikke av mas eller tvang om jobb. Hva skjer om vi tvinger disse i arbeid? Vil de bli tunge rusmisbrukere, kriminelle, drapsmenn, eller ta livet sitt? Ja meget mulig. I andre land uten et slikt nettverk vi har gjennom velferdsordningen som har blitt kjempet frem primært av arbeiderbevegelsen fom etterkrigsårene så er det langt flere gjenngangsforbrytere, flere drapsmenn, og også mere selvmord.

Noen ytterst få klarer kanskje å snike seg til noen kroner fra NAV via ufør eller AAP men idag er det så strengt og så mange spesialister som skal utrede pasientene at vi snakker marginale muligheter for svindel.

En helhetlig behandlings-plan basert på individuelle muligheter og evner er løsningen. Ikke en offentlig gapestokk der det er fritt frem å mobbe og spotte mennesker som er for syke til å fungere i jobb.


Skal vi heller bare skyte de kronisk syke? Eller gi de en sprøyte med gift?
Det er jo en billig løsning. Og tenk på hvor mange kroner staten sparer hvert år. Kanskje vi kan gjøre det samme med kriminelle. Dødsstraff. Andre land har jo det. Kjørt i fylla? Skudd i panna. Tatt med en tjall? Avkappet hode. Er du ikke frisk og arbeidsfør etter et opphold på "nervesanatorium" så blir offentlig henging på torget.

Og tenk når vi har har rensket opp i noen år, hvor mye penger vi har spart. Vi kutte betraktelig i antall årsverk i både politi, helsevesen og i psykiatrien.

Så kan helsevesenet ta seg av viktige ting som kraftig solforbrenning, ujevne kvinnebryster og tidlig håravfall.


Veldig bra etse. Vi snakker faktisk om medmenneskelighet og det å kunne ta vare på alle i samfunnet. Ingen vet hva morgendagen bringer, og en dag kan det en av oss som er på NAV.

@ aeon_illuminate
Hva med arbeidsledige? Er det ikke egentlig ganske naturlig at vi bare kutter støtten til slike snyltere også?
Tapere som har skaffet så dårlig utdannelse at de må jobbe i et firma som går konkurs trenger vel ingen støtte. Det koster jo masse penger å gi dem lønn og mat. Hadde vi avskaffet ledighetstrygd så hadde det nok blitt slutt på konkurser og ville spekulasjoner.