Men er stor forskjell på å ha svak migrene - det er det jo mange som har og som funker i hverdagen. Men om du har kraftig migrene kronisk lever du et helt annet liv. Om du har hatt migrene-anfall vet du hvor forferdelig det er, og det skal godt gjøres å gjøre noe mer enn å ligge i en mørkt og stille rom. Det å gå på jobb er enda vanskeliggere. Og hvordan tror du denne personen skulle bidratt med noe på jobb?

Så da blir vel svaret "gå på jobb når ho er frisk", men om ho har anfall flere ganger i uka uten at man helt kan vite hvilke dager - hvordan vil det funke i praksis? Du må først finne en arbeidsgiver som er fleksibel nok til å kunne ansette en slik person. Det hjelper jo lite å gi personen 50% stilling om personen er syk akkurat disse 50%, og frisk de andre. Så da ender man opp med at det må være fleksible arbeidsoppgaver som kan utsettes 1-2 dager om personen er syk. Og slike jobber er det veldig begrenset mengde av. Mange sliker jobber blir i dag gitt til folk med rusproblemer - og det er allerede et problem med at de har alt for mange til å gjøre samme jobben, så i praksis gjør de fleste nesten ingenting uten å "være på jobb" å drikke kaffe der mens de er 3 stykker som gjør en jobb som 1 person lett kunne gjort alene på en arbeidsdag.

Er det noe poeng å bare sysselsette for å sysselsette om det faktisk ikke bidrar noe til samfunn annet enn å bare bli en enda større utgidtspost? Er i mange tilfeller dyrere å bare sysselsette folk kun for å sysselsette dem. Synes man mye heller må fokusere på behandling enn å absolutt få folk ut i arbeid.