Selvfølgelig kan det det, når handlingene er totalt i tråd med, og samtidig forklart ut i fra, de religiøse doktriner og tekster de setter til live i praksis. Forfølgelsen, torturen og drapene av kjettere var en del av den tidens kristne teologi og ideologi, blant annet utredet av Augustine og Aquinas og festet i kanonisk rett, noe som selvsagt gjør den teologien og ideologien – med andre ord datidens kristendom – svært voldelig.

Det følger direkte av det du sier at vi ikke kan kalle nazismen og stalinismen voldelige ideologier, fordi de begge eksisterte hver for seg på samme tid, noe som åpenbart er en fullstendig tullerusk ting å si.

Så lenge ideologiene eksplisitt tillater eller oppfordrer til vold, tortur og drap, er selvsagt ideologien voldelig. Til sammenlikning, hvor mange jainer har reagert på undertrykkelse med selvmordsbombinger? Eller forfulgt og drept grupper av alternativ etnisitet eller religion? Tror du homofile hadde blitt henrettet i islamistiske teokratier om Koranen og Hadith i stedet for å fordømme dem og befale dem drept sa de er Guds beste barn og skal behandles som konger? Tror du 64% av Egypts muslimer hadde ment at de som forlater den islamske religion skal drepes, dersom Koranen og Hadith i stedet for å fordømme dem og befale dem drept befalte at de skal motta den største empati og respekt? Ikke jeg heller. Religioner, som andre ideologier, kan altså være voldelige, intolerante og undertrykkende uavhengig av om andre eksisterende ideologier tilfeldigvis også skulle være det. Og i hvilken grad de er det avsløres av deres hellige tekster og doktriner og hvordan de tar form i praksis.

Det er nettopp å se på kontekst jeg gjør.

Siden rett skal være rett: Det jeg sier i sitatet er at motivasjonen til islamistene er islam. Og for det har jeg argumentert grundig og henvist til konkrete doktriner, dokumenter, teologiske utredninger, artikler, historiske fakta, koranvers, hadither og uttalelser. Det er, om jeg får si det selv, vesentlig mer enn hva du har gjort.

Men jeg er også villig til å si, og har vel sagt før, at islams doktriner og hellige tekster danner en problematisk ideologi på et høyere nivå enn dagens kristendom. Dette skyldes i stor grad doktrinene om Koranen som Guds direkte, perfekte, uforanderlige ord og “autentiske” Hadith som fullstendig definerende for hvordan man skal handle og leve, samt at Koranen inneholder færre selvmotsigelser og at det finnes anerkjente metoder for å løse dem, noe som gjør en bokstavelig tolkning mulig og mest naturlig. I tillegg kommer den kontinuerlige fordømmingen av vantro gjennom hele Koranen. Dette gir moderasjon et svært dårlig teologisk fundament, med mindre man fornekter de to nevnte sentrale doktrinene.

Det kan du få påstå, og det er jo fint du presiserer at du aktivt deltar i denne samlebåndsproduksjonen av hatbeskyldninger som et surrogat for ekte argumentasjon. Men hvis du leser det du svarer på, så ser du at jeg skriver at jeg ikke møter slike beskyldninger når jeg kun kritiserer kristendommen – ikke en gang fra deg. Når islam blir tema, derimot, kommer hatbeskyldningene i et slitende renn. Dette er en asymmetri som vanskelig kan forsvares rasjonelt.

Du har dessuten ikke argumentert for at jeg “argumenterer ut fra et ganske dypt religionshat”, du har bare slengt det ut i en velkjent strategi som består av å raskt stemple motstanderens argumenter som irrasjonelle slik at du slipper å imøtekomme dem med faktiske motargumenter.

Sterk påstand, tatt i betraktning at du i tråden du linker til har en tirade av fullstendig ville personangrep gjennom flere innlegg, uten så mye som et fnugg av en beklagelse. Tvert i mot bekrefter du at du står for det.

Jeg har ingen forakt for meningsmotstandere, men jeg kan ha forakt for visse meninger, moralske prioriteringer, manglende intellektuell integritet og det å sette politisk korrekthet høyere enn et ærlig og seriøst forhold til virkeligheten.