Utfordringa oppe i alt dette her er jo at de fleste ikke ser lenger enn på seg selv og sin egen vennekrets før de stemmer.

Det er klart at for de aller rikeste i Norge, som også menger seg med de rikeste, så har de kanskje et litt svakere inntrykk av hvordan ting fungerer for de som er vanskeligstilte, fordi hvis de noen gang skulle møte på et problem så har de pengene til å få ordnet det de trenger.

På samme måte blir det for alle de vanskeligstilte, som ønsker så mye hjelp som mulig (selvfølgelig), men ikke forstår at de som har veldig mye penger i dag faktisk har gjort noe for å komme seg dit.

Jeg, som en ung gutt i tidlig 20-årene, sliter med å finne det gylne middelpunkt. Jeg har selvfølgelig planer om å tjene mye penger på sikt og er selvstendig næringsdrivende. Selvfølgelig har jeg også lyst til at alle som har det vondt kan få hjelp, men jeg vil jo ikke skatte 50% av det jeg tjener mens nabomannen skatter 30%.

Derfor.