Hei,

Jeg føler jeg måtte opprette en bruker her for å se om det kanskje kunne være noe hjelp å få vedrørende en sak politiet har mot meg.

Beklager at denne teksten er så lang som den er og håper dere har tålmodighet til å henge med.

Saken:

Jeg er en gutt på 25 år tilflyttet Oslo som hadde vært ute i godt lag med noen venner av meg i hjembyen første juledag 2012.

Etter alt var stengt og folk etter hvert forsvant fra gatene forsøkte jeg å kontakte min far for å få han til å komme å hente meg i sentrum. Grunnen til at jeg kontaktet han var fordi jeg ikke hadde økonomisk dekning til å ta drosje hjem for kvelden og det å spasere hjem i mange minusgrader i dress og tynn frakk er ikke veldig smart når det kommer til personlig helse (det tar ca 8-9 min å kjøre med bil, men opptil 1,5t å gå).

Når min far ikke tok telefonen valgte jeg å gå bort til en politibil som var i nærheten for å spørre om de kunne kjøre meg hjem igjen. Her fikk jeg blankt nei, selv etter gjentatte forespørsler.

Når jeg da fikk beskjed om å gå tilbake til fortauet på andre siden av veien, var jeg da så frustrert og sint at jeg viste de fingeren. Dette fikk de tydeligvis til å trigge litt fordi de tok meg da hardt i armen med ett politigrep og dro meg dit de ville. Når de da var på vei tilbake til bilen ropte jeg "jævla rasshøl" tilbake i frustrasjon over mangelfull bistand.

Da var det i gang:
De kom tilbake og sa at jeg skulle sette meg i politibilen og jeg visste med en gang at de kom til å sette meg i arresten. Når jeg sa at jeg ikke ville dette, tok de nok en gang tak i meg med makt og tvang meg først i bakken for så å dra meg i politibilen med makt, der jeg stritter imot samtidig som jeg skriker ut ting som "hjelp" og "voldtekt" i mangel av bedre ord nettopp grunnet sjokket jeg føler strømmer over meg. Nå var de riktignok på det meste 4 stk mot meg, så jeg ble selvfølgelig overmannet ganske fort.

Etter jeg blir satt i bilen husker jeg egentlig ikke så veldig mye mer enn at jeg kommer til sansene når de skal ta meg ut av politibilen og videre inn i arresten(hva var det jeg sa..), der jeg igjen stritter i mot fordi jeg i min sjokktilstand føler jeg blir bortført. Igjen bruker de overdreven makt og legger meg igjen i bakken hvor de smertefullt vrir både håndleddet mitt og benet mitt. I denne handlingen ødelegger de klokken min til en verdi av 4,5k samt frakken min og til dels dressbuksen min. Jeg fremmer det at de ikke har rett til å frata meg min frihet på det grunnlaget og måten som de nå gjør. Dette var til ingen nytte.

Jeg ble så satt i glattcelle hvor jeg kunne ligge på en kald madrass, i ett kaldt betong-rom kun ikledd tynn dress-skjorte og bukse. Jeg valgte å stå rett opp og ned de timene fra 04-13 når jeg slapp ut igjen (etter gjentatt mengde mas om å få ringe min far)

Etter denne seansen har jeg nå fått ett forelegg på ca 7,5kNOK som jeg enn så lenge ikke har vedtatt.

Jeg har fått kontaktet en lokal advokat som nå har skaffet sakspapirene og lest opp det jeg skriver her over. Han har kort fortalt anbefalt meg om å bare godta det som det er(ta det opp bak med andre ord) og la det være med det.

Men da jeg ikke ønsker å ha dette på rullebladet, er jeg jo fortsatt påståelig på at jeg ikke vil vedta dette. Han bruker da sin lange erfaring som begrunnelse for at jeg burde gi meg på dette.

Så her er da min begrunnelse på hvorfor jeg ikke burde vedta dette forelegget:

Jeg oppsøkte selv politiet for å få hjelp til å komme meg hjem for å bli avvist tvert gjentatte ganger. Når jeg da ikke liker dette svaret blir jeg frustrert og utfører en relativt uskyldig handling basert på min frustrasjon.

Dette reagerer de tydeligvis på og starter provokasjonen videre. De tvinger meg vekk fra offentlig rom og ber meg ta taxi gjentatte ganger hvorav jeg ikke følger hva de sier nettopp pga min økonomiske situasjon(dette var jeg kanskje ikke klar nok til de om, men når jeg spør de om å kjøre meg hjem, burde de lukte lunta eller i det minste spørre).

Når de videre oppfører seg på en ekstremt truende måte sånn jeg oppfatter det, slenger jeg med leppa i det vi går hver vår vei.. Dette er i min mening en subjektiv reaksjon som politimannen enkelt kunne latt gå fremfor å personlig føle seg krenket.

Her mener jeg at jeg har grunnloven ved min side der den i §2 henviser til menneskerettighetene:

Article 19.
Everyone has the right to freedom of opinion and expression; this right includes freedom to hold opinions without interference and to seek, receive and impart information and ideas through any media and regardless of frontiers.

Her står det svart på hvitt at alle har rett til å ytre sine meninger på sin måte. Denne er igjen backet opp av grunnlovens §100


Jeg er forresten anmeldt for straffelovens §326 del 2:
Med Bøder eller med Fængsel indtil 6 Maaneder straffes den, som
2. forulemper ham under hans Udførelse af Tjenesten ved Skjældsord eller anden fornærmelig Adfærd,
samt §350a:
Den som ved slagsmål, støy eller annen utilbørlig atferd forstyrrer
a) den alminnelige fred og orden,

Min påstand er at disse lovene er i strid med både grunnloven og menneskerettighetene.

En annen ting er at den siste delen hadde ALDRI oppstått hadde ikke politibetjenten vært så hårsår som han var (han velger selv å bli fornærmet og så ta dette til ett nytt nivå).

Håper noen her kan hjelpe meg og komme med anbefalinger til hva jeg kan gjøre. Jeg er enn så lenge vldig innstilt på å ta denne saken videre så langt det lar seg gjøre, da jeg mener ytringsfriheten er under konstant angrep i dagens samfunn og vi trenger da noen som står opp for den og imot de som prøver å ignorere denne.

Hilsen nervøs/frustrert og grunnlovsentusiast