Jeg syntes du skal ta turen til legen. Men - ikke gå inn med en forhåndstanke om hvilken diagnose du har, du kan fort bli skuffet.

Du har et litt galt inntrykk av medisinene som blir brukt til behandling av bipolar lidelse, det er få eller ingen bivirkninger og du ender ikke opp med å gå rundt i en tåke. Du blir på ingen måte en slave til medisinene dine, sånn utover at du gjerne må ta de en gang eller to om dagen. Det du beskriver er ikke det man kaller mani, men hypomani. Jeg syntes selv ordene er litt misvisende, men hadde du opplevd mani så hadde du trolig vært innlagt flere ganger allerede.

Hvis du får en diagnose så åpner det en rekke rettigheter i forhold til oppfølgning av helsevesenet. Man får tilbud om kurs (!) og lesestoff som er svært relevant i hvordan man mestrer en hverdag med en slik diagnose. Du slipper også ventetid hvis det i fremtiden skulle være behov for mer behandling.

Det er vel ganske mye usikkerhet rundt sykdommen, men den gir seg stort sett til kjenne i slutten av tenårene. Det er helt klart genetiske komponenter, men det virker også som at det kan være utløsende miljøfaktorer som også spiller inn og traumer. Hvis du leser litt nyere forskning på feltet fra f.eks. USA så ser man at det stadig vekk blir reklassifisert og flere "typer" blir lagt til. Det er også påfallende mange likhetstrekk mellom f.eks. Bipolar type 2 (og 4 i DSM) og ADHD uoppmerksom type (hyperaktiv impulsiv type).