Veldig mange store historiske kunstnere var bipolar (+ eventuelt andre psykiske problemer). Samme gjelder musikere.

Man tenker utenfor boksen. Bipolar sykdom er godt knyttet opp mot kreativitet. Man får det mest ekstreme ved vær side. Nyere forskning ser også en sammenheng mellom bipolar sykdom og høy intelligens. Det var også en VG+ artikkel for 2-3 uker som skreiv om sammenhengen mellom bipolar lidelse og høy intelligens på grunnlag av nyere forskning. (Om noen har VG+, post gjerne artikkelen!)

Klart man lærer mye av seg selv og andre når man opplever noe av det mest ekstreme mennesker opplever i livet. Hvis de i det hele tatt gjør det. Ignorance is bliss.

Jeg vet forskjellen mellom og være deprimert og det å være "deppa/lei seg". I've been down this road before. For meg personlig har det gitt meg styrke. Det har også gjort meg mer proaktiv når det gjelder helsa mi generelt. Har forstått hvor avgjørende kosthold+trening er. Har også lært og ikke ta meg selv - eller - andre så høytidelig.

Det har gjort meg til et veldig reflektert og empatisk menneske med mye selvinnsikt. Jeg kan relatere til mye av "vanlige" folk går gjennom - fordi uansett hva det måtte være har jeg selv kjent på følelsen - ofte hardere også. Det er noe de kan dra nytte av - for etter og ha opplevd det ekstreme av begge sider har jeg lært hvordan jeg skal takle det best mulig.

..som følge av dette har jeg selvfølgelig forstått hvem som er mine ekte venner og ikke. Jeg vet ikke om det er tilfeldig eller ikke; men for min del er jeg veldig flink til og komme overens med alle forsjellige typer folk og personligheter. Jeg kan alltid relatere og legge meg på deres nivå.

Jeg er også en veldig kreativ person. Har bl.annet skrevet dikt/lyrics de siste 10 årene og tror de holder OK+ nivå. Mulig jeg hopper ut av temaet, men blir også relativt dyktig i ting jeg begynner med. Har en "gi faen" holdning da min erfaring med og være bipolar har gjort meg beinhard og er sjeldent redd for noe.

Som sagt; name one genius that ain't crazy. Det er i hvertfall ikke det typiske menneske som lever i sin egen boble (som de fleste gjør) som får til store ting.

Når det er sagt er det selvfølgelig mange negative sider med og være bipolar også. Men foretrekker og fokusere på det positive. Vil heller være "den interessante figuren" enn han "forutsigbare kjedelige fyren".

Hvert ord av det du skriver TS beskriver nøyaktig hvordan jeg selv føler meg, og det er nesten som om du skreiv tråden jeg ikke turte skrive sjæl om du skjønner. Har ikke tenkt ordet bipolar mer enn noen få ganger tidligere og igår utrykte min mor bekymring for at det kan være tilfelle. Vurderer å gå til legen men vil ikke gjennom system og drit ei heller miste lappen eller bli medisinslave

Samtidig skal det sies at jeg har brukt flere gram amfetamin hver helg siden desember 2017. Nå har jeg gått fire uker uten og føler meg annerledes men fortsatt elendig. Lurer på (uten å stjele tråden) om det kun er derfor og at jeg vil bli normal igjen med tiden, eller om man kan bli "permanent" bipolar av amfetamin hver helg i halvannet år. Er bekymret for min psykiske helse men kan ikke fortelle det til legen og miste lappen og risikere jobben eller lignende