Du har min (vår) sympati, og selvfølgelig har du lov å synes synd på deg selv.
Det å få tinnitus/øresus er en forandring og forringelse av livskvaliteteten, og frustrasjon,
bitterhet og beklagelse er naturlige reaksjoner på den endringen for det du er i dette livet.
Som med alle andre sykdommer, ulykker og andre langvarige endringer både personlig og i dine omgivelser.

Viktig å ta den sorgprosessen, men ikke bli sittende fast
i selvmedlidenhet i (for) lange tider. Dette ser jeg at du ser.
( det tilfeldige navnet du fikk som anonym er jo talende ..).

Man kan få øresus som går over eller endrer karakter over tid,
men etter 3 år er det nok greit å innstille seg på å leve best mulig
med situasjonen og tilstanden. Dukker det opp en kur så er jo det
fantastisk, men vi snakker her om skade på hårfine elektromekaniske mekanismer,
eventuelt med tilhørende nervebaner.
Gå til utredning av din tinnitus/øresus. Det går an å ta en test
for å bestemme styrke og variant på opplevd hørselsforstyrrelse.

Ellers opplever jeg at når jeg holder på med noe som opptar meg
og krever min fulle oppmerksomhet så glemmer jeg helt min øresus.
Det kan være alt fra kryssord eller sjakk til håndtverk og hagearbeid,
og "whatever inbetween"
Å være i godt humør og noenlunde tilfreds i livet er også viktig
for overskudd til å leve med sine diverse skavanker, ettersom årene går .

Her er en bit relevant skavank-humor fra "Ut i vår hage" på¨nrk :
" Plystrkongen"
https://tv.nrk.no/serie/uti-vaar-hag...ng-1/episode-6
( og litt annet )

Alt vel og lykke til !