Lengste jeg var oppe var i 4 døgn (96 timer) ca. Mange vil kalle meg lettvekter, men jeg opplevde da at jeg begynte å se levende skikkelser. Blant annet ei ung jente på sikker 10 år løpende forbi meg med en kjøkkenkniv, for så å gjemme seg i hjørnet på stua, to polakker som sto på en stige og malte nabohuset, og det at jeg så forskjellige TV-bilder i hvert eneste glass i et gigantisk vindu med flere sprosser (mange firkanter). Dette var ca klokka 02:00 en tirsdagsnatt.
På sykkelturen hjem etter disse fire døgnene var det som om en "radio" sto på i hodet mitt. Det hørtes ut som en radio-stemme snakket til meg hele sykkelturen, og jeg sa "hæ?" "snakker du til meg?" og slikt hele turen. Det merkelige var at jeg underbevisst forsto at det hadde tippet over, og at jeg trengte søvn/næring.

Da jeg så polakkene som malte nabohuset klokka 02:00, måtte jeg spørre han jeg var på besøk hos om han så det samme som jeg. Det gjorde han slettes ikke. Ikke så rart.