La meg først begynne med å introdusere meg selv - Jeg heter Kim, er 22 år og har i flere år lest meg gjennom poster her på freak.no - Jeg behøver nå en del tips og/eller meninger rundt en sak som gnager i meg om dagen.

Det hele begynte 26. November 2013 (Altså for snaue 2 mnd siden), jeg og en kamerat satt og spilte i campingvogna mi - Så dukker politiet opp for å snakke med kameraten min (Han var på kontrakt om urinprøver etter en rusrelatert sak)

Det gikk jo både vel og bra, jeg følte at politifolkene som var her oppførte seg profesjonelt og virket reale nok. Helt til de begynte med ransakelsen - Kameraten min hadde tidligere denne dagen handlet inn omtrent 8 gram med hasj som politiet fant. Dette resulterte jo selvfølgelig i at både hans og min telefon ble beslaglagt - Fair enough, egentlig. De ville vel ikke at vi skulle varsle noen.

Det som skjedde videre, har egentlig bare vært total SHITSTORM.
Han fikk igjen sin telefon etter en drøy uke, mens jeg fremdeles ikke har fått tilbake min telefon.

Jeg har imidlertid den siste tiden ringt opptil flere ganger om dagen og spurt hvor lenge de skulle beholde telefonen min, og jeg øynet et håp når de sist fredag ringte og ba meg møte opp på politistasjonen. Jeg stilte da et spørsmål om hvorvidt jeg skulle få tilbake telefonen min, alt jeg fikk til svar var "Bare kom innom du" - Så, i dag, 20.01.14, møtte jeg opp på det lokale lensmannskontoret, der jeg ble møtt av spørsmålet "Føler du at du trenger å ha en advokat tilstede?"

De lurte meg altså dit i forbindelse med et, for meg, ukjent grunnlag.
Deretter fulgte en haug av spørsmål om jeg ville tilstå overtredelser av ymse paragrafer, deriblant straffelovens §204, første ledd, bokstav b, jf tredje ledd - for ved uaktsomhet å ha innført pornografi med sikte på utbredelse. Men vi kommer tilbake til dette.
Det ser jo sikkert veldig ille ut for meg på dette stadiet?

Men nå til poenget - Da jeg er på tur ut fra politistasjonen, ganskje sjokkert over hva jeg akkurat har blitt spurt om, blir jeg møtt av to uniformerte politimenn som ber meg sette meg inn i bilen - Der legger de frem en "Beslutning om ransaking" - Så kjører vi hjem til meg, og de leier meg bort til døra mens de ber meg låse opp og holde meg unna.

Dette i forbindelse med §204, slik jeg nevnte tidligere --->Deretter begynner de å ta for seg av datautstyr, blant annet en stasjonær pc, noen nettbrett og et par USB-minnepenner.
Oppi alt dette ringer jeg til faren min (Noen av eiendelene står i hans navn), og lar politiet snakke med han om dette. Der hører jeg at de sier de skal kvittere beslaget før de drar, noe de deretter sier til meg at de ikke skal gjøre fordi de ikke må.
-------------------------
Jeg vurderer for øyeblikket å anmelde politiet for tilbakehold av informasjon jeg har krav på, samt å ikke kvittere et beslag av verdier til samlet pris over 10 000 norske kroner.

Mine grunner for dette?
1. De lot meg tro at jeg skulle få tilbake en telefon etter flere måneder, og når jeg omsider kommer innenfor døra finner jeg ut at de slett ikke skal gi tilbake telefonen, de prøver å presse meg til å tilstå distribuering av pornografisk materiell - Ergo, de har holdt tilbake informasjon som de er pliktet å gi meg (Lurt meg dit på falsk grunnlag, pretty much?)

2. De tok med seg verdier langt over 10 000 kroner, og nektet å kvittere for dette, selv om det finnes bevis for at de gikk med på å kvittere.

3. De kjørte meg hjem og leide meg frem til døra MIDT på dagen, foran alle naboene. De kjørte uniformert politibil og holdt meg fast så alle kunne se det. Ryktet mitt står i fare?
---------------------

Slik jeg har forstått det, så kan heller ikke beslag gjort uten kvittering brukes i en eventuell rettsak? Samtidig føler jeg også at de forfølger meg som person, når de får meg inn til et avhør uten å opplyse om at det er et avhør jeg er på vei til..

Har jeg noen sak her, som er verdt å anmelde? Jeg tror det, og jeg kommer nok antageligvis til å gjøre det uansett. Men jeg vil gjerne vite hva dere tror om mine odds. Kom gjerne også med innspill og ideer om hvordan jeg skal legge det frem.

Takk,
Kim.