http://g-ecx.images-amazon.com/images/G/01/ciu/0d/82/6f2ed250fca0dc3e16a86010.L.jpg

"Foundation" begynner med at Hari Seldon, en matematiker som beregner en sosiologisk-matematisk matrise som antar hvordan historien utvikler seg, blir beordret vekk fra det intergalaktiske keiserrike til Terminus (omtrent som å tvangsflyttes fra New York City til Øystre Slidre) fordi analysene hans peker i retning at keiserriket går lukt åt skogen. Dette passer Seldon; han tar med seg hundre tusen mennesker dit for å prøve å få til et samfunn som kan være et sivilisasjonens lys i et mørke av barbari. Det viser seg at Seldons kalkyler stemmer. Før Seldon dør, har han imidlertid passet på at psykohistorie (som han kaller matematikken sin) ikke huskes. Hans etterkommere skal leve etter beregningene uten å vite om dem og dermed prøve å påvirke dem. Før Seldon selv setter sykkelen i stativet, lager han hologramframvisninger av seg selv der han råder befolkningen til hva de skal gjøre ved de forskjellige problemene som dukker opp, og setter dem igang slik at de dukker opp bare i de tilfeller der alle alternativer er utbrukt, og det bare er ett alternativ igjen (en såkalt Seldon-krise).

Ettersom Seldon tar på seg tredressen relativt tidlig i boken, er resten av boken å betrakte som et studium i laboratorierotter som reagerer ifølge Seldons matrise. Boken har sånn sett ingen egentlig hovedperson. Dette forklarer også svakhetene ved boken. Bokens tykkelse (bare 187 sider i min utgave) gir liten tid til dype karakteristikker av personene, og det er forsåvidt heller ikke poenget. Imidlertid er noen av heltene noe for flinke til å innse, om ikke de matematiske bakgrunnene, så de praktiske konsekvensene. Når de blir truet med utslettelse, har de klokketro på en filosofi trukket ut av eget hode og dette hologrammet av Seldon.

Det som virkelig er moro med denne boken, er imidlertid den klare parallellen mellom tiden mellom det intergalaktiske keiserrikes fall og Romerrikets tilsvarende. Utviklingen er lik vår til at tanken at det finnes mekanismer og regler for historiens (altså vår) utvikling er besnærende. Imidlertid er slutten noe hengende i luften. Boken er del av en triologi, og står derfor kanskje ikke helt støtt på egen hånd.