Muligens et spørsmål på siden av temaet, men jeg sliter med å forstå dette med tid. Er det virkelig slik at tid er en dimensjon?

Slik jeg forstår det så er tid bare et hendig konsept for skille mellom forskjellige tilstander av energi, at det egentlig er energi som endrer form. Vi måler jo ikke "tid" på annen måte enn at vi ser at energi utfører et arbeid, f.eks et mekanisk ur hvor en viser beveger seg, og at denne energien virker over et viss avstand (romlig dimensjon). I romlige dimensjoner kan man også "gå tilbake" dit man har vært før, mens dette ikke er mulig med tid, eller er det? De romlige dimensjonene eksisterer jo alltid, selv om de også muligens er relative (krumme?), samme med energi og masse, selv om også det endrer form.

Sikkert uforståelig da det er tross alt ikke er lett å ordlegge slikt, men er det noen som har synspunkter?