Startet med depresjon og dårlig selvtillit. Har greid og holde meg borte fra narko og greid meg med bare alkohol så langt.
Startet og drikke da jeg var 15-16år, og merket allerede da hvor fantastisk rusen føltes. Alko gjør at jeg greier å slappe av og roe meg ned, så lenge jeg greier og holde inntaket relativt lavt. Sliter med å greie å begrense inntaket, så om det blir litt for mye, blir det veldig for ALT for mye. Om jeg greier og kontrollere inntaket og holde en jevn lav promille, er det mye lettere å slappe av og ikke sitte med konstant depresjon. Har drukket bortimot hver dag i 1.5år nå, men føler ikke jeg har blitt fysisk avhenging. Går ofte flere dager uten å drikke, men merker raskt at humøret synker og sliter med og sove. Merker at jeg tåler en del mer enn jeg før, og må drikke 2-3 ganger så mye som jeg gjorde for 1 år siden. Alkohol er dyrt i Norge, så dette merkes på økonomien.
Nå har drikkingen blitt mer som en vane, og tenker egentlig ikke noe særlig over det lengre.