Sitat av
Anonym bruker
Nå er de færreste rusavhengige ærlige om rusbruket sitt og andre ting til sine nærmeste hvis de nærmeste er streite eller vil at de skal minske bruket sitt da...
Som 420master skriver:
Eller helt motsatt. Det er bevist i psykologi at hjernen tiltrekkes det den kjenner fra før enten det er bra eller dårlig. Barn som er vokst opp med alkoholisme i hjemmet tiltrekkes oftere partnere med samme trekk og personer som har vært med kriminelle eller voldelige ender ofte med det samme igjen selvom man prøver å si til seg selv at man ikke burde og selvom man vet det ikke er bra. På samme måte tiltrekkes vi ubevisst til gode partnere også om vi har hatt en god og kjærlig oppvekst og gode partnere av en viss type før..
Jeg ser at jenta forteller hun både har dårlig selvbilde og har vært med sånne typer før og da kan psykologien fortelle oss og henne at hun ubevisst velger disse fordi hun tror hun ikke fortjener bedre, vet ikke hvordan å connecte med andre typer folk fordi det er dette man er vant til osv.
Beste løsning er terapi for å bryte opp usunne tiltrekningsmønstere, gode venner for å ha trygg tilhørighet så man ikke søker tilhørighet hos noen som ikke er bra og blir fast i avhengighet i et dårlig forhold, og bruke år på å bygge selvtillit. Du burde ikke blande deg med en som er i et dårlig miljø enten han bruker litt narko mye narko eller er litt kriminell eller mye kriminell. Det ene nivået er ikke bedre enn det andre når det kommer til noen å leve med..
Allerede før du har snakket med han er din største bekymring at han ikke skal syntes du er bra nok for han så her har du mye å jobbe med før du er klar for å date eller få kjæreste, hvis ikke så er sjansen veldig stor for at du havner i et dårlig forhold du tar enda mer skade av og må gå enda lenger i terapi for.
Du har veldig rett i mye av det du skriver her. De problemene jeg selv har finnes det ingen quick-fix for, og jeg er stygt redd for at jeg kan gjøre vondt verre for meg selv om jeg involverer med noen som driver med rus. Jeg er ganske klar over at jeg er en typisk person som lett kan havne på kjøret om jeg skulle falle for fristelsen, men jeg føler jeg er langt ifra å gjøre det. Jeg har tatt ganske gode valg gjennom livet, som sagt har jeg vært involvert med en rusmisbruker tidligere, og det var ikke der jeg røyka hasj for å si det sånn. Det var i et annet forhold. Jeg hadde aldri en avhengighet, jeg skjønte ganske kjapt at det ikke var bra for meg og at jeg var på vei inn i et mønster og en livsstil som ikke ville gjøre ting bedre for meg.
Samtidig er det noe med han her som roper etter meg, og jeg vet ikke helt hva det er. Om det er mine daddy issues og fucka relasjoner til menn fra tidligere som manipulerer meg, er ikke så lett å si. Den dagen jeg føler meg selvsikker nok kommer jeg nok sikkert til å prøve å få kontakt, men for alt jeg vet så kan det hende den dagen aldri kommer, og om han skulle ende opp i et forhold vil jeg skygge banen. Og for alt jeg vet trenger jeg ikke være hans type dame heller, så da er all denne nølingen og fantaseringen forgjeves. Men igjen så vet jeg jo ikke om han er misbruker eller ikke, kanskje han er clean, kanskje han har vært det lenge, kanskje det går mildt sagt til helvete, jeg vet jo ikke noe om dette enda. Om det skulle vise seg at han har vært clean en lengre periode, faller av i ny og ne, så reiser seg igjen, så er ikke det noe som skremmer meg bort. Tungt rusmisbruk derimot... Da kan vi kanskje være venner, men noe mer, nope. Og om jeg merker at hendene mine blir dradd av og jeg blir utnyttet så skygger jeg banen temmelig fort. Jeg har lært av mine feil og jeg gir ikke folk mer sjanser enn jeg syns de fortjener.
Takk for svaret ditt. Fikk meg til å tenke litt.
