Jeg valgte å ikke stemme ved forrige valg fordi jeg ganske enkelt ikke kunne brydd meg mindre på den tiden. Jeg har kun i det siste begynt å bry meg om hvordan og hvem som bør styre landet(Selvom min stemme i det store bildet har lite å si.)

I en alder av 27 år er jeg i en elendig økonomisk og helsemessig situasjon. Jeg fikk en kronisk sykdom mot slutten av barneskolen som gjorde at jeg hadde elendig energi, og derfor 0 interesse for skole, en typisk klisjé: Elendige karakterer, problemer med lærerne, begynte å ruse meg, droppet ut av vgs, småjobber her og der, masse ledighet, gradvis forfall av mental helse.

Utifra dette er det tydelig at jeg bør stemme på et parti som setter disse problemstillingene i fokus, altså venstresiden. Tok valgomaten og landet på 1. Ap 2. Venstre 3. Senterpartiet.

Jeg leser gjennom politikken deres og er enig med en del ting, men jeg sliter utrolig med å akseptere at jeg må stemme på noen som fremmer saker jeg er helt uenig med.

Satt i 15 minutter og copy pastet og leste men skal gjøre det enklere, her er mine hjertesaker:

Avkriminalisering av rus: Rusavhengige kan ikke bli satt i bås som kriminelle, dette skaper mindre tillit til myndighetene og systemet. I tillegg går flere av resursene til politiet til å jakte på småbrukere istedenfor å prioritere viktige saker, som vold, innbrudd, voldtekt osv. Ting som går utover andre.

Nei til karakterer i barneskolen: I mitt hode burde ikke denne trenge en forklaring. Å legge press på barn til å prestere på høyt nivå vil føre til større mentale helseproblemer. Gradvis økning av arbeidsmengde og forventninger er innafor, men å gi et barn som av ulike grunner sliter med å fokusere en dårlig karakter er noe av det dummeste jeg har hørt.

Rett til aktiv dødshjelp: Hvilke rammer som settes rundt dette vil selvsagt være nøye vurdert. Men å nekte en 70+ åring med store smerter og en dødelig sykdom muligheten til å avslutte livet sitt tidligere når det kun går i en retning synes jeg er ondskapsfult.

Bedre oppfølging av barn/ungdom som faller utenfor: Da jeg var 14-15 og hadde elendige karakterer og oppmøte på skolen ble jeg kasteball mellom ppt, rådgiver og psykolog, hadde forskjellige personer å forholde meg til og disse samarbeidet dårlig. PPT tok adhd/add test og disse var negativ, var en ung ekstrovert kvinne som skrev mer enn hun snakket, samlet masse info, kom med lite innspill, var veldig flat. Den siste personen jeg trengte på det tidspunktet. Etter jeg skulket noen ganger fikk jeg ikke bedre oppfølging, jeg fikk beskjed om at det var lite de kunne gjøre for meg. Jeg har stor tro på at umotivert ungdom trenger Riktig person å snakke med. Hadde jeg møtt en som ikke så ut som hun hadde sett et spøkelse hver gang jeg bannet, og heller snakket ''mitt språk'' hadde jeg kanskje hørt etter.

Jeg kunne fortsatt men dette er de viktigste, og ingen partier resonerer med meg. Noen må jo lede landet uansett hva jeg synes, må jeg bare stemme på de jeg er mest enig med og akseptere at de vil fremme saker jeg er tvert imot?`

Beklager om jeg skriver litt rotete men jeg er forbanna frustrert på hele greien og jeg synes det politiske systemet suger. Setter pris på alle innspill til dette, change my mind.