Nå ekstrapolerer du. Å ekstrapolere om teknologi er i beste fall risikabelt. Å ekstrapolere om matematiske begrensninger er imidlertid ganske teit. Vi kan for eksempel nokså enkelt vise at universet ikke kan inneholde mer informasjon enn det totale antallet kvantetilstander til elementærpartiklene det består av. Så for all del, kast all forståelse av fysikk og matte på sjøen, men da bedriver du blind tro og kan like gjerne tro på jesus og frelse.

Til en viss grad er jeg enig, men jeg sidestiller ikke alle alle gudshypoteser: Noen er betraktelig verre enn andre. Simuleringshypotesen havner litt i samme gate som andre vage, wishy-washy betraktninger om en eller annen form for underliggende bevissthet i kosmos. Dette er ikke-falsifiserbare påstander uten praktiske konsekvenser som i beste fall kan være et springbrett for eksistensielle grublerier. Men så har du gudshypoteser med faktiske guder og påstander som helt åpenbart bryter med fysiske observasjoner. Disse er mer gale. De aller galeste gudshypotesene er imidlertid de som ikke engang er internt logisk koherente. Så som at en allmektig og god guddom skaper en verden full av faenskap slik at han kan dømme alle som lever i den til evig pine, helt til han en dag får i sinn å reise ned til skapningene sine i form av sin en egen sønn for å la seg henrette slik at han kan frelse oss fra det onde. Dette er slikt som ikke bare uvesentlig, det bare galt. Det er imidlertid gjerne slike idéer vi sikter til når vi snakker om gudshypoteser. Men jeg burde helt klart presisert skillet.