Simulasjonshypotesen stammer fra Descartes tankeeksperiment "The evil genius". Det var Hilary Putnam som på 80-tallet "moderniserte" denne tanken i form av simulasjonshypotesen. Den er ikke ment å tas bokstavelig, selv om Nick Boström i nyere tid har prøvd å skape en slags ontologisk modell av den.

Hvis vi legger sammen all kritikk, alle motargumenter og andre (og adskillig bedre) ideer om hva universet og vår virkelighet egentlig er, overlever ikke simulasjonshypotesen som seriøs ide særlig lenge. Da er den filosofiske retningen analytisk idealisme adskillig bedre underbygget. I den er universet grunnleggende "mentalt", med bevissthet som fundamental: det er ikke bevisstheten som er i oss, men vi som er i bevisstheten. "We are in God´s dream". Jeg anbefaler varmt å sette seg inn i Bernardo Kastrups ekstremt detaljerte arbeid rundt denne ideen. Begynn på Youtube, masse spennende intervjuer med fyren.