Det du skriver her er ikke argumenter. Det er bare preferanser. Preferanser kan ikke diskuteres. La oss bryte det ned litt, sånn at det blir lettere å se hva som mangler:

Å beskrive brutale drap og voldtekter av mindreårige som ondskap har jeg ingen problemer med. Noen vil hevde at begrepet ondskap er blottet for mening og bør unngås, men hvis vi legger et minimum av godvilje til er det ikke vanskelig å finne en enighet. Så for all del, den eller de som drepte de to jentene i Baneheia har begått onde handlinger. Det er et premiss jeg aksepterer.

Av det slutter du at de er onde mennesker. Det er ikke helt uproblematisk å gjøre: Det er ikke generelt slik at en handling definerer en person. Men igjen, jeg skjønner hva du mener og i kan godta denne også uten videre diskusjon - i dette konkrete tilfellet er ikke nyansene så viktige. La oss derfor bare gjøre det enkelt og akseptere at de som myrder og dreper barn er onde jævler på generelt grunnlag.

Men så var det konklusjonen din! Du skriver
Når du har voldtatt og knivdrept to småjenter, så innehar du en ekstrem ondskap - jada så langt er alt avklart. Men så kommer trylletricket: Den biten om at "du fortjener et liv på isolat for resten av livet", hvor kommer den fra? Den følger i alle fall ikke av premissene dine! Du setter opp noen tilforlatelige premisser, ser på de ulike følgene, og så, helt i siste leddsetningsniker du inn et nytt premiss kamuflert som en konklusjon. Ganske sneaky, er det ikke?

Men det er altså ikke en konklusjon, det er en preferanse, en påstand, et postulat. Noe vi bare skal akseptere som sant uten kontekst. UrbanFeak86 foretrekker at ekstremt onde mennesker skal sone i isolat på livstid. OK, det må han gjerne foretrekke, men hvorfor gjør han det? Det sies det intet om. Det er bare et subjektivt, personlig ønske.

Relevansen for diskusjonen er derfor totalt fraværende. Man kunne selvsagt forsøkt å konstruere et slags argument uten å endre så altfor mye. For eksempel kan man introdusere to nye premisser:

1. De fleste mennesker ønsker å leve i et trygt samfunn,
2. onde jævler på frifot gjør samfunnet utrygt

og av de to slutte at onde jævler burde fjernes - for eksempel ved å bure de inne. Nummer 1 er ikke kontroversiell, men noen kunne nok komme til å krangle på at premiss 2 kanskje ikke er fullt så vanntett som det synes. For deretter å følge opp med at det finnes andre forhold å vurdere enn fysisk sikkerhet - likhet for loven, demokratiske spilleregler og slikt tjafs. Og at risikoaksepten åpenbart er inkonsekvent når all øvrig samfunnsaktivitet tas med i ligninga, for så til sist å runde av med å bemerke at denne delen med isolat fortsatt ikke er adressert.

Paradoksalt nok blir utspillet mindre overbevisende når man forsøker å rettferdiggjøre det, for da blir alle manglene tydeligere. Slik det står i sin originalform kan man imidlertid ta seg en god faen på at det flyr under radaren til de fleste. Det er således ikke spesielt forunderlig at UrbanFreak86 ikke gadd å ta seg bryet med å konstruere et argument når løsrevne påstander er mer effektive og billigere å produsere. Det er litt dårlig debattstil, da.