Nå skal jeg stille et spørsmål som sikkert vil virke dumt for mange. Jeg vet det vil virke dumt for noen, fordi jeg har forsøkt å spørre andre før, og de har ikke engang klart å kjenne seg igjen i det jeg prøver å få frem. Heldigvis er jeg ikke så redd for å stille dumme spørsmål, spesielt skriftlig på internett.

Jeg er elendig på å komme meg ut. Før var jeg ikke interessert å komme meg ut. Da ville jeg bare sitte inne og spille. Nå er jeg egentlig dritt lei av å sitte på rommet dagen lang, men det virker som en uvane som har grodd seg utrolig hardt fast. Før var det virkelig ille, da jeg ikke hadde venner utenom internett. Folk sliter med vinterdepresjon, men jeg fikk heller sommerdepresjon. De siste årene har jeg fått nye bekjentskaper, så det har vært litt bedre, men litt av problemstillingen henger igjen enda.

Nå kommer det som garantert høres dumt ut, med mindre man eventuelt kan kjenne seg igjen i det. Jeg skjønner ikke hva jeg skal gjøre ute. Om venner spør om jeg vil bli med på noe så blir jeg som regel med, men spesielt på sommeren innebærer det så ofte aktiviteter jeg er ukomfortabel med. Det blir mye sport, bading og drikking. Noen ganger er det helt OK, andre ganger blir jeg fort bare sittende å se på. Føler meg ganske utilpass, med andre ord. Og når man ikke hører så mye fra andre en periode så kommer jeg meg gjerne ikke ut i det hele tatt. Det eneste jeg klarer å komme på er å gå en tur, men da blir det liksom en halvtime-time og så sitter jeg inne igjen. Jeg føler meg veldig utilpass/ukomfortabel når jeg er ute alene.

For å ikke bare rante så får jeg dra frem et par spørsmål som kanskje kan hjelpe meg videre. Om noen kjenner seg igjen i dette, hvordan har dere klart å bli litt mindre "innelåst" på rommet? Det er vel kanskje ikke så mange magiske triks, annet enn å bare gå mer ut, men etter så mange år uten å få det til begynner det i blant å virke ganske uoverkommelig. Nå har jeg fått sommerferie for fullt, men ser allerede at den neste måneden kommer jeg til å sitte mye hjemme og kjede meg.