Blindspots finnes helt klart.

Men jeg er en sånn som alltid vet veldig mye om alle rundt meg. Visste alltid hvem i klassen som hadde det bra hjemme og ikke og hva som evt. var problemet hjemme hos dem, Husker at hver gang jeg kom inn døra hjemme så liksom været jeg ut i lufta i gangen. Det var et digert hus, det var alltid stille i gangen,men jeg visste alltid hva som foregikk da, om de var sinte eller gladbrisne eller hva. Var jo sikkert noe ubevisst jeg så/hørte, tror ikke egentlig jeg har noen talenter med væring. Jeg vet mye om kollegaene mine, de ville kanskje ikke likt det egentlig om jeg fortalte dem det, Mest fordi jeg ser mønstrene og vanene og forandringer Fanger det ganske fort opp når noe skjer med noen. Og det er ikke sånn at jeg er en type som snakker med folk og spør dem om ting og vet noe om alle på den måten. Tvert imot er jeg den idioten som går rundt og ser og vet og ikke gjør noe, og heller later som ingen ting fordi jeg generelt sett ikke liker det om folk plutselig åpner seg for meg og ting renner ut av dem.

Da jeg var barn trodde jeg alt dette jeg visste var sånt alle så egentlig, men litt etter litt gikk det opp for meg at det ikke er tilfelle. Motet meg opp på reunion og sa til en gutt fra den gamle klassen at «du hadde det aldri bra.. ». Og så begynte han å grine og sa at han ikke trodde noen hadde visst det, og så diltet han etter meg resten av kvelden. Har snakket med flere om han etterpå, og de andre var jo helt blinde tydeligvis. Veldig mange rundt meg går glipp av de mest elementære ting.

Men angående blindspots, de finnes jo. Må skrive om en jeg oppdaget.

For en stund siden ble jeg stupforelska i en kar - tok sånn 20 minutter tror jeg. Og jeg er jo en gammel røy, jeg er ikke 14 år mer og har aldri vært i nærheten av å forelske meg på minutter før. Ikke var han min type heller, jeg skammet meg litt over å plutselig være helt på tuppa etter han. Omstendigheter og sånn.. forfulgte det aldri, og etter en god stund da jeg ble klar i hodet igjen, noe som også skjedde som ved et trylleslag fordi jeg møtte en annen veldig deilig mann så var den sjokkforelskelsen over,.

Leste litt om forelskelse og andre ting man kan forveksle det med, det handler som oftest om å prøve og forstå seg på verden for meg. Og sånn rimelig tilfeldig fant jeg svaret også, skjønte med en gang jeg leste at det var svaret! Og samtidig oppdaget jeg jo en livslang blindspot jeg har slept på da, kan man vel si.

Gidder ikke si hva behovet var, da blir jeg flau, men forklaringen på slike plutselige besettelser kan ihvertfall være noe som dette: vi har jo alle diverse behov som vi vil ha dekket. Noen dekker vi selv, noen i jobben eller i relasjoner til andre. Noen behov er man kanskje ikke helt klar over, ihvertfall er ikke jeg så flink til å identifisere mine alltid, men det følger jo litt med den fearful avoidant/ambivalent-greia også. Enten vi vet om dem eller ikke driver vi alltid og vil ha behovene dekket, men ofte via lange omveier og lite hensiktsmessige strategier hvis de ikke dekkes direkte og «riktig».

Jeg husket veldig godt en liten ting denne mannen gjorde som først overrasket meg og gjorde meg litt flau, var bare veldig uvant. Jeg vurderte å få dårlig samvittighet, men gadd for en gangs skyld ikke. For det var fint og hyggelig og han så ikke noe forulempet ut.. Og interessen var vekket. Den mannen forbauset meg og jeg følte meg veldig sett, glad og det var bare velstand. Og etterpå fikk jeg altså denne forelskelsenå slite med, en som var veldig ubeleilig og helt uventet. Helst ville jeg være med ham hele tiden og måtte være streng mot meg selv. Men han ødela konsentrasjonen min i flere måneder faktisk.

Så det som egentlig skjedde da jeg ikke ble forelska, men kanskje bare forhekset: han dekket plutselig et behov som jeg ikke egentlig visste om, som jeg aldri har tenkt over at andre burde bry seg med eller kanskje til og med jeg burde forvente at de gjorde det. Tror det var en jomfrudekking omtrent altså og da kan man bli ekstra forhekset. For ordens skyld så snakker jeg ikke om en type seksuelle behov her, bare et lite og ikke avansert hvilket som helst behov. Og når slike behov som kanskje har vært et ubevisst, livslangt savn plutselig blir sett og tatt hånd om, da kan det plutselig si bang. Og etterpå man forbinder rett og slett hele følelsen med den personen og man vil jo gjerne ha mer også!

Og da kan man altså være slik fatt at man plutselig er brakforelska i en ganske kjedelig, litt for lav mann med stygge klær som faktisk spurte meg hvilket stjernetegn jeg er! Galskap.

Men jeg møtte altså en sånn deilig mann noen måneder etter som faktisk gjorde behovdekkingen akkurat like bra og passet meg mye bedre på alle måter, så det ble happy ending.

Ble langt igjen det. Burde begynne og skrive bøker isteden. Unnskyld.