Vansklig tema dette med fattigdom, eller det å leve som fattig. I Norge har vi et lovverk som skal sikre alle et minimum, men det er like vel noen som faller mellom stoler og havner utenfor. Da kan det være veldig ressurskrevende å kreve sin rett. Etter lovverket skal alle være sikret en bopel, og da er det av og til personens egen prioritering som fører til at de er hjemløs. Det kan være sykdom eller ønske om rus.
Jeg lever et godt liv med stabil inntekt og en ganske bra bosituasjon, likevel føler jeg meg av og til overveldet over alle utgiftene spesielt rundt jul og helligdager som spiser inn på sparepenger og budsjett. Jeg har til tider tatt meg selv i å føle meg fattig og utenfor, selv om jeg bare har et kort midlertidig motbakkeløp. Jeg tror det å være fattig i Norge er et stykke fra definisjonen for f.eks fattigdom i USA ettersom vi har det nettet vi har. Men noe klart svar eller teori føler jeg ikke at jeg kan komme med.