Løser vi dette problemet ved å ikke anerkjenne de muslimer som tar avstand fra dette? Og, er det en etisk akseptabel løsning å sende de tilbake til død og tortur? Det er ganske tydelig at svaret på dette er nei. Hva om vi heller forsøker å depolarisere debatten ved å kritisere islam som ideologi, og hvordan den befaler at man skal behandle kvinner, homofile, ikke-troende, tegneserietegnere og hvem-vet-hva, på et rasjonelt og intellektuelt nivå? Vi kan ikke akseptere når muslimske ledere ikke tar avstand fra og fordømmer dødsstraff for homofile og ikke-troende, ramponering av ambassader på bakgrunn av tegneserier eller grufulle terrorhandlinger, men dette må bekjempes med åpen, saklig og konkret kritikk, ikke ved å tvinge de i isolasjon eller deportere de fra landet.