Men systemet vil jo ta høyde for error likevel om forvaring faktisk brukes. I saker der det er muligheter for feilaktig dom vil det jo være mulig å få gjenopptatt saken.

I saker som 22 juli var det ingen tvil om gjerningsmann. Livstid + forvaring. Her er det viktig både for folks rettsoppfatning men også for å skåne samfunnet at forvaringen faktisk brukes aktivt.

Baneheia, igjen. Den som beviselig er skyldig fikk ikke livstid og ikke sikringsdom. Er det noe rettferdighet i en slik dom? Om hvilke signaler sender det? Han som fikk sikring forsøker å få opp saken igjen. Han kan jo faktisk være uskyldig dømt. Men det er jo opptil rette instans å avgjøre om det finnes nye momenter etc.

Jeg tror vi må være så åpen at vi klarer å tenke både på de aller værste sakene og de mindre ille når vi utformer lover og når domfellelse skjer. I svært grove, og alvorlige saker så der det ikke finnes tvil om skyld så bør det være stuerent og sosial aksept for å faktisk bruke lovens strengeste utfall. Vi må ikke bli så "fotformsko" at vår tro på at folk kan endre seg og bli bedre forblinder oss slik at vi faktisk ikke makter å utmåle straff etter lovens bokstav.

Og jeg nevnte jo også kommunikasjonsforbud evt. kraftige restriksjoner. Jeg ser problemet jmfr vår ytringsfrihet etc. Men når en massemorder etter dom forsetter å "verve" eller spre sitt hat i brevs form så åpner det for at andre mennesker kopierer hans handlinger. Hva er viktigst, at individet får "alle rettigheter" - tross i sine grusomme handlinger, eller at vi forsøker å unngå at hatet spres?