Sitat av
wormhole
Fengselsvesenet, rettsvesenet og kriminalomsorgen vi har i Norge er noe vi har all grunn til å være stolte av, og vil forhåpentligvis bidra til at stadig flere land blir åpne for at dette er et bedre alternativ for samfunnets beste.
Kunne tenkt meg å hørt hva som ligger til grunn for denne meningen.
Etter det jeg har hørt, er fangenes egen vurdering stort sett på nivå med fangene i Storbritannia, og vi går i Norge i retning av større og mindre humane fengsler. De små, rehabiliterende fengslene har jeg inntrykket av er på vei ut, som det meste annet som har blitt bygget opp av særnorsk kriminalomsorg, stort sett drevet fram av nå avdøde Niels Christie og Thomas Matthiesen?
Sitat av
wormhole
Det å gi tunge kriminelle en human behandling og å fokusere på rehabilitering fremfor hevn er noe jeg alltid har hatt stor tro på, og sett i et globalt perspektiv er det liten grunn til å tro at de mer tradisjonelle formene for avstraffelse vil tjene en bedre funksjon.
Kan vel kjapt trekke frem to kontraster da, fra en annen tråd:
Jeg ser på dette som en del av at norge importerer amerikansk / britisk politikk på sitt
allerede bevist (men økonomisk lønnsomt!) verste, på samme måte som import av polariserings-politikk:
Fattigdomsfella: Etnisitet eller klasse?
Dersom du er fattig i Norge er du enten innvandrer, eller så er det noe alvorlig galt med deg. Denne måten å se lagdeling på, koordinert eller ikke, er importert tankegods fra USA.
Så får vi vel gå over til litt synsing, det er jo befriende å mene ting uten at det nødvendigvis skal bli avkravd en kilde for alle meninger man måtte ha:
Sitat av
wormhole
Nå tenker jeg først og fremst på hvilke virkninger dette har for samfunnet, men tanken om at alle fortjener en ny sjanse er noe jeg generelt forbinder med noe positivt.
Jeg har selv opplevd psykopater, men uten at jeg har følt meg truet eller blitt utsatt for noe av dem. På det grunnlaget vil jeg mene at mennesker ikke i utgangspunktet er gode eller onde - skjønt vi heller mot samarbeid (og der må jo utgangspunktet være gjensidig tillit som første trekk), som jo er “bra” i den forstand at det er konstruktivt.
Slik sett så ser jeg på det som at oppdragelsen (“de foresatte”) / samfunnet / nærmiljøet / personen selv har sviktet den som da havner så totalt ut at han gjør noe galt
mot andre.
Sporer man bare litt tilbake i tid for hva en person har opplevd, så ser man ganske så kraftige traumer tidlig i barndommen (de “formende” årene) som ikke har blitt gjort noe med.
Man velger dessverre hverken sine foreldre, eller å bli født fattig i ei møkka-bøgd som burde fått nakkeskudd for flere generasjoner tilbake, ikke statstilskudd for å holdes kunstig i live.
Sitat av
wormhole
Men så finnes det jo unntak. Som dere kanskje har gjettet er det Baneheia-saken jeg har i bakhodet, der begge de dømte allerede har vært på prøveløslatelse, og antakelig er frie menn om ikke altfor lenge.
Det er bare noe som skurrer med tanken om at mennesker som er i stand til å begå en handling som er så grusom at man såvidt kan forestille seg det nå snart "har gjort opp for seg" og blir ansett som trygge å slippe ut igjen. Har vanskelig for å se for meg at det er mulig å rehabilitere slike mennesker i stor nok grad til at de ikke vil utgjøre mer risiko.
Det er flere eksempler på folk som har begått drap (også etnisk “rensing”), og som har blitt vurdert som trygge å undervise barn og ellers fullt ut delta i lokalsamfunnet.
Så for å være direkte - og med fare for å oppfattes som frekk - hvis du har vanskelig for å “se noe for deg”, kanskje du kunne satt deg litt inn i det?
Sånn generelt sett kan man med fordel være litt oppmerksomme på at det kan være underliggende, økonomiske (og politiske) motiver som ligger bak tanker om holde folk i fengsel lengst mulig.
Sitat av
wormhole
Dette får meg naturlig nok til å tenkte på Breivik.
Er litt interessert i å høre hva dere tror?
Har også tenkt litt på Breivik, og forsøkt å se det hele ifra utgangspunktet om psykologi og nettopp dette med hva som former folk i oppveksten.
Breivik var skadet allerede som toåring
Historien om Anders Behring Breivik er historien om en varslet katastrofe.
Slik kan man tolke psykolograpportene som ble utarbeidet på 80-tallet om gutten som 27 år senere endte opp som massemorder.
«Det er tragisk at det ikke ble gjort noe ut av omsorgssituasjonen den gangen, fordi Anders utvikling i så tilfelle ville vært en helt annen. Satt på spissen kan man si at det er et ekstremt uttrykk for den prisen samfunnet betaler ved å ha et sviktende barnevern».
Et inkompetent barnevern og morens aggressive advokat stoppet prosessen, ifølge psykologen.
Som kjent er det per dags dato rundt fem saker som har gått for domstolen i Strasburg for det norske barnevernet, og det er 29 som venter.
Sitat av
wormhole
det jeg lurer mest på er egentlig hva deres personlige meninger er om å ha en allmenngyldig øvre grense på 21 år? Hva tenker dere kunne vært et alternativ?
I norge kunne man ha satset på et mer menneskelig og mindre byråkratisk samfunn.
Jeg ser for meg at det kunne ført til mindre “tredjegenerasjons”-problemer:
Fagfolkene bruker begrepet «tredjegenerasjonshypotesen» når de skal forklare hvordan en tilsynelatende hyggelig gutt fra Oslo vest endte opp som massemorder.
Til etterforskerne i terrorsaken forklarte psykologen:
«Man opererte på den tiden med noe man kalte for tredjegenerasjonshypotesen, for å utvikle skikkelig store problemer. Man har foreldre som har hatt en vanskelig barndom med sine foreldre, og deretter ikke klarer å forholde seg til sine egen barn, og da vil det gå skikkelig gærent med denne tredje generasjonen».
Nå er det dessverre slik at det sies at for å løse sosiologiske problemer, kreves det enn psykologisk innsikt på nivå med ekspertise-utdannelsen til en hjernekirurg, med en fullt utstyrt, topp moderne operasjonssal besatt med like dyktige faglig utdannede anestesi-leger, og annet av støttende personell, inngrepet går over mange timer og krever grundig forberedelse og er ikke totalt risikofritt, det koster penger og man gjør det ikke før man er absolutt overbevist om at det er nødvendig.
“Folk Flest™” har en hammer*.
* “If all you have is a hammer, everything looks like a nail”
Se også
Incompetence
When you earnestly believe you can compensate for a lack of skill by doubling your efforts, there's no end to what you can't do
.