Når man diskuterer vitenskap dukker ofte appeal to ignorance opp. Det er ganske opplagt hvorfor dette er en tankefeil: For eksempel faller ikke passasjerfly spontant til bakken bare fordi jeg kan for lite om fluidmekanikk til å tilfredsstillende forstå hvordan de holder seg på vingene. Å hevde at flymaskiner ikke fungerer, ikke finnes, eller i virkeligheten drives av heksekunster og sort magi bare fordi man selv ikke er flyingeniør ville være heseblesende irrasjonelt.

Denne diskusjonen handler imidlertid ikke om flymaskiner, men om sosiale normer, følelser og mellommenneskelige relasjoner. Og en del av dere er altså ute av stand til å forstå hvordan disse sosiale greiene fungerer. Det er ikke overraskende, for emnet er adskillig mer komplekst enn flymaskiner. Like fullt så sitter vi altså med det ubestridelige faktum at ingen av vennene til TS vil leie hos ham på de foreslåtte premissene. Ikke engang kjæresten! Spørmålet til TS er hvorfor det forholder seg slik, og det har flere forsøkt å besvare. Dere som derimot tar TS i forsvar fremmer en forklaring som kort og godt koker ned til "jeg kan ikke se noe i veien med dette, derfor er dama og vennene irrasjonelle". Det er ikke bare arrogant, det er også navlebeskuende, korttenkt og simplistisk. TS ønsker å forstå hva som skjer, og deres biddrag er med andre at egentlig burde det skjedd noe annet? Til å være den selvutnevnte rasjonalitetens stemme er dere forbløffende irrasjonelle!

Og plz. Dersom noen av dere nå sitter klare til å kaste ut en "jasså, så du synes det er helt greit å snylte på vennene dine!?" - les igjen.