Beklager dobbelpost. Er bare så frustrende. Selvfølgelig endte det med sex igjen. Mannens største svakhet. Med engang hun hopper oppå meg er jeg solgt. Etter følger tvilen og anger. Jeg skulle satt ned foten for godt! Ligger side ved side i senga, hun sover, jeg gremmes. Morgendagen venter. Skulle ønske jeg var modigere.
Sitat av
SkurtNilsen
Helsebiblioteket skriver dette:
"De fleste opplever at depresjonen slipper taket innen babyen er seks måneder, men noen er fortsatt deprimerte når barnet er ett år."
Symptomene de har listet opp er disse:
- Søvnproblemer
- Energitap
- Skyldfølelse
- Tanker om døden
- Overveldet av barnets behov
- Fanget, sint, redd og panikkpreget
- Alene og ute av stand til å snakke om hvordan du føler deg
De situasjonene du har skrevet om tyder på at hun har noen større, underliggende psykiske problemer, kanskje i tillegg til en fødselsdepresjon.
Selvskading, løgner og manipulasjon, trusler om selvmord, liten eller ingen evne til å innrømme egne feil og at hun stikker av med ungen deres når hun føler for det lover ikke godt for fremtiden deres. Les
denne lenken. Høres det kjent ut?
- Svikefullhet, som viser seg ved gjentatt løgnaktighet, bruk av falsk navn, eller ved å lure andre for egen vinnings eller fornøyelses skyld
- Uansvarlig ringeakt for egen eller andres personlige sikkerhet
- Mangel på anger som viser seg ved likegyldighet for eller bortforklaring av å ha såret, mishandlet eller stjålet fra andre
- Irritabilitet og aggressivitet som viser seg ved gjentatte slagsmål eller overfall
Hmm, skjønner. Noe av det. Det et ingen tvil om at graviditeten var et vendepunkt. Men det er vanskelig når hun benekter det. De punktene med fødselseldeptesjon høres veldig kjent ut!
Sist endret av Squid; 21. juni 2018 kl. 01:00.