Sitat av
Chronic420
Det er naturligvis mer nyansert enn det du får frem i denne tråden. Ikke ta våre kommentarer for gode råd, vi har ikke nok informasjon. Virker som om folka fyrer hverandre opp, og plutselig er det å be dama dra til helvete den beste løsningen? Skal du virkelig gjøre det fordi en eller annen på et forum fortalte deg det? Du virker litt tafatt, men det får være grenser.
Jeg har opplevd det samme som deg, ts, og jeg er også konfliktsky. Er det barnet som gjør at du vegrer deg for å gjøre det slutt? Jeg gikk lei etter ett år og slo opp, sa at nok var nok. Men likte dama sånn ellers. Etter dette oppholdet skjerpet hun seg veldig, og vi prøvde på nytt. Nå har vi aldri slike krangler, og vi øver på å ha god kommunikasjon. I hennes tilfelle viser det seg at hun har ADHD, og hun har en trøblete barndom som gjør at hun raskt går i forsvarsmodus. Men det viste seg at hun var så glad i meg og ville være sammen med meg, så hun gjorde alt hun kunne for å få slutt på disse kranglene. Det var samme greia, kaste ting, nesten vold, forsvinne etc. Ingenting av dette skjer lenger, så det er håp.
Tror du må overbevise henne om at hun ikke kan ta deg for gitt, og så må dere jobbe med å kommunisere bedre. Mest sannsynlig er hun ikke sint, men lei seg/sliter med egne issues, og tar det ut på en dårlig måte. Da må hun heller si hva hun føler istedetfor å gå fullstendig attack self defence ape shit crazy.
Ja, jeg har blitt litt tafatt av dette styret. Føler meg så ekstremt maktesløs. Hun har all kontrollen. På den ene siden er jeg veldig glad i henne, men det hadde også vært godt å slippe. Hadde vi ikke hatt et barn sammen hadde jeg nok dratt for lengst. Men hun kan være så utspekulert. Jeg frykter at hun kommer til å lyve om meg. Hun har gjort det før. Hun overbeviste min egen familie om at jeg var helt sprø for å styrke seg selv. Min søster avslørte henne flere ganger i å lyve om meg for å få seg selv til å virke bedre enn hun er. Jeg er nesten litt redd for henne. Føler hun har altfor mye makt over meg.
Det skjede et eller annet under graviditeten. På slutten av svangerskapet begynte hun å oppføre seg spesielt. Hun sa flere ganger at hun skulle drepe seg selv. En gang da hun var høygravid presterte hun å ramle ned trappa i sinne. Det virket som hun gjorde det med vilje. Jeg var helt sikker på at barnet døde av fallet da jeg sprang etter i full panikk. Også etter fødselen var hun veldig kaldt mot meg. Hakket ofte på meg og fortalte meg flere ganger «det hadde vært enklere uten deg.»
Fan altså. Igjen klarte hun å vri seg unna. Hun klarer alltid å vri situasjonen til sin fordel. Hun får meg alltid til å føle meg som en idiot.
Takk for gode tips folkens. Jeg ser hva dere har skrivet og er enig. Det er bare så vanskelig å ta den endelige steget. Blir et helvetes styr med barn, leilighet og alt det der. Vil ikke miste prinsessa mi (datter) Hun er snart tre år forresten, så dette har pågått en stund.
Sist endret av Squid; 21. juni 2018 kl. 00:03.