Hei. Dette er sikkert totalt uinteressant for dere, men jeg kunne trengt litt råd. Jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre angående samboeren min.

Jeg sliter med at jeg føler meg veldig urettferdig behandlet av samboeren min. Vi har vært sammen i sju år og har et barn sammen. Helt siden fødselen har det vært en del krangling. Vi har det stort sett fint, men når vi krangler blir det ofte veldig ekstremt veldig fort. Jeg er av den typen som heller blir stille i konflikt, i mens samboeren min blir veldig sint og kjefter. Hun kan bli veldig frekk og kommer ofte med veldig negative kommentarer. Dette sårer meg ofte utrolig mye.

Hele tiden når vi krangler legger hun alt ansvaret over på meg, og er veldig hard mot meg. Hun er veldig bastant på at hun ikke har gjort noe galt, selvom hun gjør akkurat det samme mot meg som hun misliker selv. Jeg synes ofte hun behandler meg rett og slett dårlig. Ofte drar hun ut av huset. Andre ganger kan hun bli så frustrert og sint at hun begynner å slå og klipe seg selv. Hun kan også finne på å slå mot meg eller kaste ting etter meg. Grunnen til krangelen kan være noe så dumt som at hun trodde jeg var irritert, eller at jeg reagerer på noe småting hun gjør. Problemet er at det alltid blir så voldsomt. Jeg føler at hun tenner alle pluggene med engang. Noen ganger begynner jeg å lure på om det ligger noe mer bak sinne, at hun har et eller annet problem med meg, eller ikke har følelser for meg mer.

Jeg sier til henne at måten hun behandler meg på får meg til å føle meg lite respektert og veldig såret. Men det virker det ikke som hun bryr seg om. Jeg føler at hun fortsetter å sparke meg når jeg er nede. Selv etter alt dette er det alltid meg som må oppsøke henne for å ordne opp. Hun kommer aldri etter meg. For meg virker det som hun ikke er redd for å miste meg, og hun vet at jeg alltid kommer til å være der. Hun kan gjøre hva hun vil, jeg kommer alltid løpende etter.

I dag kranglet vi igjen, og jeg ble kjeftet på så det holdt, for en liten bagatell av en misforståelse. Men når ballen ruller stopper den ikke så lett. I dag har hun hentet barnet vårt i barnehagen og dratt en eller annen plass uten å sifra. Jeg sitter her alene og frustrert og vet ikke hvor familien er. Jeg vil ikke ringe henne fordi hun behandlet meg så dårlig. Det er så utrolig dårlig gjort...