TS her. Ser jeg får mange ulike reaksjoner på opplegget mitt, mange av dem negative. Det er forsåvidt helt legitimt. Det er heller ikke en opphavspersons plass å imøtegå denne kritikken i detalj.

Stiller meg dog forundret over at det ikke skal være lov til å vise følelser i en promoteringsvideo. Dersom jeg hadde deltatt i luksusfellen og grått fordi jeg hadde brukt masse penger, ville det på en måte blitt akseptert. I diskusjoner med en venn kom vi frem til at det kanskje er fordi sinne er et spesielt tabu, og fordi bakgrunnen for dette sinnet ikke har blitt avklart.

Jeg gjorde likevel en stor tabbe. Jeg la ut link til denne promovideoen slik at folk kunne hoppe midt i den dokumentaren min, hvor jeg sitter og ranter uten at jeg har forklart hva prosjektet handler om og klargjort hva jeg vil gjøre.

Som en del har gjettet, bakgrunnen er en svært vanskelig tid for meg, der jeg nesten har blitt brakt til selvmordets rand av motgang og problemer av ulik art. Dokumentaren er ment å ta for seg hvorfor det er slik, samtidig som jeg får avreagere og får ut giften. Blant annet bruker jeg mye klipp fra GG Allin, som var en hemningsløs anarkist. Jeg også, uttrykker meg med sinne, sorg, kanskje til og med forvirrig, og snakker om denne paranoiaen min. Av og til har jeg til og med filmet øyeblikk med stort sinne eller stor fortvilelse.

Jeg er forsåvidt helt ok med å uttrykke disse tingene. Jeg er jo en slags kunstner og jeg vil si fri ånd. Jeg er selvsagt inneforstått med at alle ikke vil like det - og det er helt ok. Jeg er også ok med å være tabubrytende og bevege meg i anarkistisk retning fra tid til annen.

Samtidig er jeg en person som har meninger som er svært kontroversielle i dagens samfunn. Nøkkelord her er nok Oswald Spengler og Julius Evola.

En venn ba meg legge frem mine politiske syn. Det gjør jeg her i den siste delen jeg laget, og her er jeg altså avveid og rasjonell. Den finner du her: https://youtu.be/-Y6Ml4b-sEM Hvis du er interessert i prosjektet mitt, er nok den å anbefale.

Igjen, jeg er fornøyd med å stikke meg ut, si og gjøre ting andre oppfatter som "rare," da jeg mener jeg har legitime grunner. Jeg vil også forsvare meg ved å si at jeg verken er psykotisk eller spesielt farlig. Jeg gjør et poeng ut av å ta avstand til alle former for vold, og har sørget for å verken si eller gjøre noe som er ulovlig. I den grad jeg er sær og snakker om guder, ånder og fugler jeg har sett, vel, jeg er som sagt en slags kunstnerånd som av ulike grunner uttrykker meg på den måten. Det vil jeg antakelig komme tilbake til i siste del.

TL;DR - Jeg er en kunstnersjel med anarkistiske strømninger som i tillegg til det er en antimodernist. Se promovideoen og den siste delen jeg la ut her i tråden. Ikke hopp midt inn i prosjektet.