At i det lange løp vil de fleste dyrearter forsvinne, inkludert oss selv. Det betyr selvsagt ikke at man skal gi beng i alt og alle, men det er en av mangfoldige vinkler å se saken fra, som kan hjelpe hvis man blir trist av alle ødeleggelser vi ser. En måte å zoome litt ut hvis du skjønner.

Denne tankegangen kan selvsagt også ha motsatt effekt, dvs gjøre deg mer deprimert over verdens tilstand, men for min del er det befriende.