Det er en kul donald duck-historie, skrevet av carl barks (tror jeg), som tar for seg akkurat dette: Donald står i drosjekø, da han plutselig får en albue i hodet... Når han våknet opp er han helt alene i verden - og han begynner umiddelbart å hente ut smykker og juveler fra gullsmeden, spise den beste maten på de beste restaurantene og samle sammen så mye penger han klarer...

Poenget i Barks historien, er at tingene ikke er verdifulle eller gir lykke i seg selv; de er kun verdifulle i relasjon til andre mennesker.

Så hvis noe slikt hadde skjedd, tror jeg det ikke hadde vært stor grunn til å leve - i hvert fall hvis man var 100% sikker på at man var helt alene i hele verden. I filmen, så er han jo imidlertid omringet av monstere - og da går det kanskje ann å finne litt mening i å plaffe ned så mange som mulig av disse