Bestekompisen min har aspergers, ser på han som en bror. (han går heller ikke i minecraft og crocs)

Han er jo ganske spesiell på noen ting men det er jo sånn han er. Noen ganger litt klomsete sosialt. Sliter med deprisjon.
Om han liker noe kan han bruke all verdens av tid på det og gjøre research etc.

Han har venner, hatt kjærester og vært mye med og festa og ferie. Sitti i fengsel, fått seg fagbrev u name it hva han ikke har fått gjort pga den diagnosen.

Jeg har jo vært venn med han i snart 15år, fra før han fikk diagnosen. Kunne ikke spurt om en bedre venn, stiller alltid opp.
Ser ikke på han som aspergers vennen. Han er den han er og vi er alle forskjellige. Jeg er litt rar på min måte.

Blir bare rot med det svaret mitt og har ikke lest alle svarene oppover men det er absolutt håp for deg også