Greia er vel at noen ganger så trengs det ikke noe håndfast, selv folk i riktige klær og med rett mobil kan bli mobbeofre. Kan være nok at en som er kul slenger dritt så blir en person merket og dømt til årevis med helvete på daglig basis og et livslangt slit med ettervirkninger.

Det du skrev tidligere blir nesten å gi de som blir mobbet et medansvar. Det er ikke mulig å få tatt igjen når det er en hel gjeng mot en person som står alene. Det er ikke mulig å ikke ta det personlig når skolen kun blir en arena for krenkelser av forskjellig alvorlighetsgrad.

Det er mobberne som må endre tankegang og ikke den som mobbes. Det gjør noe med mennesker som blir fornedret foran alle dag ut og dag inn. Det er klart det føles personlig. Og det er helt skrekkelig ille at alle vet at det foregår men ingen griper inn og klarer å stoppe det. Lærerne vet. I det minste de som blir noen år på samme skole. Hvorfor de velger å snu ryggen til eller tilogmed delta i trakasseringen aner jeg ikke. Men det å bli mobbet er skrekkelig ensomt. Og det er "alle mot en" selv om ikke absolutt alle mobber. For selv de som ikke mobber selv, deltar med latter, high five's eller likegyldighet. Hvordan skal et lite barn klare med tankens kraft å snu dette til en positiv greie? Det er umulig.