Problemet med diskusjonen i denne tråden er at man setter metafysiske
begreper og vitenskap opp mot hverandre. Det blir etter mitt skjønn litt
som å skulle hugge ned et tre ved å rope og skrike mot det.

Og ja - om det kanskje ikke er så mange av dem, så fins det, også i Norge,
rasjonelle forskere som også er f.eks. kristne, men som likevel bruker
evolusjon som utgangspunkt. Der er det tydeligvis ikke snakk om noe
motsetningsforhold. Man kan jo tenke seg at en religiøs forsker ville se
på vitenskapelige fakta som argumenter for skapelsen og dens evt. kompleksitet?

Jeg går ut fra at det er mulig å være enig om at man er uenig - på ett felt -
mens man samtidig kan se uenigheten som gjensidig utfordring. Kanskje
litt som to forskere som hver ved hjelp av samme metode forsøker å bevise
det motsatte?

Ellers er det vel også en kjensgjerning at språk og språkvitenskap setter
"dagsorden" for både felles og individuell virkelighetsforståelse.