Sitat av Glade
Det blir vel motstridende og si at det er "rasjonelt" og tro på gud.
Kan si meg enig i dette, selv om hele påstanden er basert på hva man legger i ordet "rasjonelt", det er to alment utbredte varianter av betydningen bak "rasjonalitet", disse forveksles i daglig tale siden ikke formålet bak ordet ofte ikke er avhengig av det.
Store Norge Leksikon.
Sitat av SNL
Rimelig høy grad av enighet finner vi blant filosofer når det gjelder spørsmålet om fornuften har en rolle å spille innen kunnskapservervelse, og det å forstå mer av verden. Hva slags rolle er mer kontroversiell, men det er vanlig å påstå at det vi tror og tenker om verden er noe som kan måles opp i mot standarder av epistemisk- eller teoretisk rasjonalitet. Disse standardene bestemmes igjen ut fra hva det er som indikerer om noe er sant eller usant.
Ledestjernen eller siktemålet her er med andre ord virkeligheten og sannheten. Selv om filosofer er uenige om hvorvidt det er tanken eller sansene som er kongeveien til sannhet, så er de stort sett enige om at våre oppfatninger bør rette seg etter det som sant er og følgelig at standardene for epistemisk rasjonalitet bør ha noe med sannhet å gjøre. En er følgelig epistemisk rasjonell i den grad ens oppfatninger er i tråd med - hverken i konflikt med eller går for mye utover - de grunnene en har til å tro at noe er sant eller ikke.
Er dette definisjonen på ordet så er troen på en gud svært vanskelig å forklare som rasjonell.
Sitat av SNL
I kontrast til epistemisk rasjonalitet står den praktiske fornuft eller -rasjonalitet. Her spør man seg ikke hvor rasjonelt det er å tro at ulike ting er sant, men snarere hvor rasjonelt det er å gjøre ulike ting. I motsetning til det som er tilfelle med epistemisk rasjonalitet er filosofer svært uenige om hva siktemålet eller ledestjernen med praktisk rasjonalitet består i.
I et samfunn der du blir oppdratt til å ikke stille spørsmål til visse ting, ting som du blir lært til å følge, disse tingene blir en sentral del av oppveksten - foreldrene dine følger dem, vennene dine følger dem, læreren din følger dem, din første kjæreste følger dem.
De positive konsekvensene ved å gå over til en kritisk tankegang, der den mest trolige løsningen er den du velger å tro på er minimal, iallefall i deres perspektiv.
De negative konsekvensene derimot er alt fra dødsdom, forfølgelse, utkastelse fra familie og/eller kjæreste, forlatt av vennekretsen m.m, kun fordi du stiller noen spørsmål og besvarer dem ærlig. Men det holder ikke, det venter i mange tilfeller også en evighet et sted med smerte og lidelse.
Du er oppdratt til å tro det.
Alle dine bekjente tror det.
Så hvorfor ta sjansen? Du har ingenting å miste - men alt å tape.
Er det ikke da meget rasjonelt å tro på det?
Så alt dette rotet er bare forklaringen til problemet, neste sak er gud..
Ordet gud er blitt brukt til så mye at det nesten helt har mistet sin betydning, det kan bety akkurat hva som helst.
Det ordet kan kastes i ej bøtte sammen med sjel og ånd, så kan vi begynne å bruke ekte ord som faktisk dirigerer deg mot en felles enighet i stedet.
"Jahveh, Allah, sinn og mentalitet er noen gode erstatninger..
Så det å forsimple et så omfattende spørsmål er helt umulig.
Dette er et godt poeng, vitenskapen blir jo på mange måter "den eneste form for sannhet" MEN jeg syntes allikevel ikke at konseptet om en skaper er motstridende til vitenskapen.
Kan vel nevne det at du gjør det samme her, du kaster inn alt som du personlig mener kvalifisere til "skaper" og erstatter det med andre mye brukte antagelser som big bang, Allah, Ra osv. Kun en annen fellesbetegnelse på en meget kompleks forklaringmodell som du synes er den mest presise ut ifra bevisene du har mottatt.
Skal vi argumentere for eller mot dette så må neste komme med noe mer en "skaper".