Dette er hele grunnen til at jeg valgte å starte denne tråden: Å få råd. Det får jeg virkelig her. Hadde jeg holdt på med dette amfetamin-prosjektet helt på egenhånd, ville sjansene vært betydelig større for å havne på fullstendig feil spor. Fordi jeg ville ikke uten tråden hatt noen som kom med informasjon om risikoen jeg løper. Om hvordan jeg fucker opp hodet enda mer med amf. Så jeg er virkelig takknemlig for alle tilbakemeldinger, og jeg tar dem til meg, leser og reflekterer.
Jeg vet også at det er fryktelig umoralsk å oppsøke call-girls, da flesteparten av dem sitter fast i motbydelige traficking-opplegg. Poenget mitt var at det er sykdommen min som gjør det. Jeg ville aldri gjort noe sånt om jeg var frisk. Men hodet mitt får meg til å gjøre vanvittige ting for å få pauser fra depresjonen. Er det flere som opplever dette; å gå rundt å ha det helt for jævlig vondt, og samtidig oppleve at hodet ditt forsøke å dempe smerten med ekstrem atferd? Som kun hjelper litt der og da..