Sitat av
Anonym bruker
Jeg har forklart det grundig tre ganger og andre i tråden har forklart det.
For å få det bedre fra depresjon må den naturlige produksjonen av dopamin og serotonin økes. Rus minsker hjernens naturlige produksjon av dopamin og serotonin og gjør derfor vondt værre i hjernen, selvom det kan føles bedre akuratt mens rusen varer. Å ødelegge hjernens serotonin og dopamin produksjon med rus vil gjøre han enda mer deprimert. Jeg kjenner godt til fristelsen for å ruse seg når livet er dritt og det føles ut som at man bare vil dø men rusmiddelet forsterker bare den følelsen så fort selve rusen går ut.
Jeg har ødelagt femten år av livet mitt på den tankegangen selv, sett utallige andre ødelegge livet på den måten, og det går bare en vei. Et langt liv som narkis er ikke bedre enn å være suicidal og komme seg opp fra gropa etterhvert. Tyr man til rusmidler som konkret og direkte ødelegger serotonin og dopamin produksjonen tar det myyyyye lenger tid å komme seg opp av gropa og stabilisere hjernens naturlige dopamin og serotonin produksjon igjen etter man slutter å ruse seg.
Joda. Det du skriver er ikke feil, for å føle seg bedre er nevrotransmittere som dopamin og seretonin helt essensielt, det du ikke skriver er hvordan man oppnår dette; mener du at det bare er å holde seg edru, så er man ikke deprimert? Det er ingen logikk der, man kan fint være dypt deprimert uten å leke med stoffer som gir en falsk boost. Så hva er det du egentlig mener? Man må få opp nivåene, hvordan?
Jeg har sympati for siste avsnitt. Dop bidrar oftest til å dra en dypere i møkka, men kan du med garanti si at de som fikk livet sitt kjørt ville levd i dag uten stoffer?
Jeg har personlig mistet en liten håndfull nære mennesker til rus, alle var under 30. Jeg føler jeg på ingen måte er i stand til å ta vurderingen om de ville levd noe lenger om de ikke fant stoffene. Kanskje ville de kommet seg ut av depresjonen; kanskje ikke. Men å avblåse at tunge stoffer i noen tilfeller kan forlenge liv er jeg ikke helt med på.
Hvis det er så enkelt som du legger det frem; være tålmodig og vente edru så faller alt på plass igjen. Hvorfor har det seg da sånn at folk som har levd et helt vanlig «a4» liv begår selvmord i det hele tatt? Spesielt de som begår selvmord i årene 60+? Det virker ikke som du har forståelse for at vi alle har ulike kjemiske utgangspunkt her i livet.
Sist endret av Door145; 21. september 2020 kl. 15:15.