Hehe, du burde heller beklage at du utelukker at elektrikeren kan være en kvinne

Det tviler jeg på. Hvis det å bli dømt for overgrep mot barn ikke er avskrekkende nok, så er det nok ikke det at de ikke har tenkt seg om som er problemet.

Veldig sant. Det er ikke kidnapping utført av menn i svart varebil med godteri i lommene man først og fremst bør advare mot. Det er i det hele tatt ganske vanskelig, man vil jo ikke at barna skal se på enhver voksen i livet sitt som en potensielt farlig overgriper.

Det er ikke vitenskaplig belegg for at kjemisk tvangskastrering er effektivt, så det kan lett gi falsk trygghet.


Alt i alt er det risky business å ta loven i egne hender på denne måten, særlig når det ikke er...verdens mest seriøse organisasjon som står for kvalitetssikringen av prosjektet. Det er lett å bli slurvete med fakta i blodtåka.

Sånn generelt, i personlige saker er det vanskeligere synes jeg. Cissi Wallin ble dømt for ærekrenkelse etter å ha outet sin påståtte voldtektsmann i sosiale medier. Er det ok? Det er ikke vanskelig å sympatisere med en som har blitt voldtatt av en mektig medieperson, som bare ønsker å fortelle sin historie. Heller ikke Andrea i Hemsedalsaken, etter den skandalen av en rettsak. Når man utsettes for noe så umenneskelig traumatiserende og samfunnet ikke tar det på alvor, skal man straffes for å stå for sin egen opplevelse? Men...hva med de tilfellene vi ikke vet om det er sant? Hvor mange skal et overgrepsoffer få lov å fortelle historien sin til?

Så er det dette med konsekvenser. Det har du ikke kontroll på i internettverden. Det er mange eksempler på mennesker som effektivt har fått livet ødelagt av at bagatellmessige ting de har gjort har blitt publisert og gått viralt. Som Justine Sacco som ble hengt ut over hele verden, mistet jobben etc etter en flåsete HIV-spøk. Man vet ikke hvor det ender mår man først slipper snøballen.