Var egentlig ferdig, men.

Greit det; jeg har ikke ambisjoner om å rette opp i ønskede misforståelser.

Gang det med fem tusen og du har et mer realistisk tall.

For Kübler-Ross prosessen er det en klassiker at man hopper litt frem og tilbake på de forskjellige stadiene, spesielt er de tre første (av fem) en ping-pong greie.
Fornektelse, Sinne, Forhandling. Ping-pong ping-pong, kan jeg krangle litt om disse med noen mon tro?
Antagelig fordi om man innser at det er håpløst og umulig å endre på, så blir man deppa. Bedre da å bli sinna.

Jo.
Spesielt det der "flere burde bry seg", er et sunt tegn, for det viser at du er på vei mot depresjon-stadiet.
Etterpå kommer aksepten og så kan man begynne på helbredelsen og finne ut hva man kan gjøre for å bedre sin egen situasjon oppi dette. Det er den virkelige utfordringen, og det er ingen som sier at det er lett.

Men du har fått et par velmente og gode råd, og jeg er ikke uenig i gyldigheten av dine betraktninger, det er bare det at når media selv tar seg av den jobben med å eksponere dritten så er det ikke så veldig mye mer du med de første tre bokstavene dine i alfabetet kan bidra med utover å registrere hva de opplyser deg om, sånn innimellom skandaler og idrett.

For øvrig kan problemstillingen din også kritiseres mtp. at den er litt for navlebeskuende, og blottet for perspektiv til ressurs og tidsaspekter.
De fleste sivilisasjoner har gått til grunne fordi ressurs-betingelsene endret seg til det verre, og at byråkratiet / styringen kun fungerer delvis og stadig trenger å fikses på, er en betraktning som er like gammel som Hammurabi sin lov-kodeks. Oh really? Looks like a big black dick to me.