Det var nå heller et forsøk på å styrke min troverdighet. Uten at jeg vil gå for mye inn på det, har noen som ligger meg veldig nær opplevd noe lignende som trådstarter. Så jeg har god kjennskap til lignende problematikk.

Høres ut som om du har hatt en forjævlig barndom. Skulle du ikke da så gjerne ønske dette lille barnet (snart disse lille barna) en stabil og god oppvekst som ikke bærer preg av en far som ruser seg overdådig?

Jeg mener ikke å putte noen i en bås, men når man begynner å snakke om et forbruk på 1-2 gram hos en voksen barnefar, føler jeg meg ganske trygg på, at å hevde at noe begynner å skli ut ikke er så langt fra sannheten. Det har seg som oftest sånn at man lettere kan sannheter som en observerende tredjepart enn man selv kan som enkeltperson. Selvinnsikt er en kunst.

Det var et forsøk på å beskrive en karakter jeg føler jeg gjenkjenner gjennom mye gammel bekjentskap. Disse typene som plutselig bare helt forsvinner fra radaren din. Det kan det være mange grunner, men jeg tror ikke det høye rusforbruket var det beste utgangspunkter for "å finne sæ sjæl" for disse individene. Av en rar grunn jobbet mange av de i barnehager, og da aldri fulltid. Ingen av de hadde særlige ambisjoner heller. Bare fløt gjennom livet.

Det er ingenting i veien med å jobbe i en barnehage, Norge trenger mange gode pedagoger. Men jeg tror mennesker trenger et slags mål her i livet for å føle lykke, og det tror jeg mange oppnår gjennom en mestringsfølelse (herav utdanning(og mulig status, eller bare følelsen av å gjøre noe riktig)).

Jeg kjenner ikke mannen til trådstarter. Men jeg kjenner til noen som har opplevd en veldig lik situasjon. Jeg kjenner også til mange som i livet har hatt et gjennomgående høyt forbruk av marihuana. Ingen av de har endt opp som noe særlig. Bare fortsettet å leve inne i sin lille boble.

Poeng: Mannen hennes er en idiot som ikke fatter hvor antageligvis heldig han har som har en flott kone og snart to flotte barn. Han setter en dum plante foran sin familie, en plante som forøvrig er ulovlig og kan skape store problemer. Er det verdt det? Hvis han virkelig elsker de, burde han ikke kunne slutte?

Man kan ikke be en person om å slutte med sin hobby. Men kan det å ruse seg virkelig klassifiseres som hobby?