Sitat av
Anonym bruker
Du er klar over at vitner til enkelte ulykker og ulovlige handlinger får krisehjelp? Som den nærmeste pårørende så er hans rolle i denne sammenhengen å være en pillar for sin kjære, han må være den sterke, så at dette er en ubeskrivelig stor belastning for han også er ikke rart. Hadde du hatt den samme grad av empati for noen du er glad i som trådstarter har, så hadde du forstått at når en slik handling blir gjort på din nærmeste så tar det alt av deg. Alle rundt fokuserer på henne, hun får (forhåpentligvis) oppfølging, men dette er den eneste arenaen trådstarter har for å ventilere sin frustrasjon, og du ødelegger det.
Ville ikke nærmeste pårørende være familie? Det er bar kjæresten det er snakk om, ikke søsteren eller moren. Hva mener du med en pillar? En støtte? Hva får deg til å tro at jeg har noe mer svekket empati som du sier enn TS? Jeg ser virkelig ikke sammenhengen.
Sitat av
Deagleflyndre
Hva er sjukt med det? Folk er forskjellige. Og det er stor forskjell på å tenke på å drepe noen pga. sinne enn det å faktisk gjøre det. Jeg personlig har mistet mye av respekten jeg en gang hadde for mennesker når jeg ser hvor mye faenskap som blir gjort.
Hadde jeg vært ærlig og fortalt deg alt jeg tenkte om andre i løpet av en dag så hadde du i hvertfall trodd at jeg var riv ruskende gal, om du reagerer sånn på OP, Når det kommer til drapstanker, så kan dette poppe opp i hodet mitt flere ganger om dagen, og for mindre ting som det snakkes om her, enten det er folk på jobb eller folk som jeg har hatt en veldig negativ opplevelse med tidligere, rett og slett folk som jeg ser på som negative for samfunnet. Dette gjelder sikkert mange flere, men få er sjeldent helt ærlige om hva som skjer i hodet deres.
Er forskjellen så stor? Alt starter med en tanke, eller hva? Du sier du har mistet respekten for mennesker, er du da ikke like empatiløs som meg? Hvor mye dritt tror du faktisk at du har sett av det fullkomne bildet? Jeg tror jeg kunne tålt det meste negative du hadde kunne si om menneskeheten. Du motsier deg selv hele tiden, du prøver å fremstå som prinsen av moral, men tidligvis har du en litt edgy side, synes du i allefall selv.
Sitat av
downlow
Jeg syntes det høres helt sjukt ut at du ville reagert med så lite følelser som du gir uttrykk for..... vi er forskjellige, vi reagerer forskjellig, og at man har drapstanker etter at en slik tragedie rammer noen man elsker er hverken unormalt eller uhørt.
Personlig hadde jeg nok også hatt drapstanker om dette hadde skjedd noen av mine nærmeste, kanskje også tortur fantasier
Det handler om en enorm medfølelse for de man elsker, om total maktesløshet, og kanskje også ubegrunnet skyldfølelse fordi man ikke kunne hjelpe. Kanskje du ikke har opplevd dyp kjærlighet i livet ditt, og dermed ikke evner å sette deg helt inn i denne situasjonen?
Rettstaten er en konstruksjon for at samfunnet ikke skal skli helt ut, men innerst inne er vi alle primitive mennesker. Gjennom tidene har vi utviklet etikk og moral som gjør at vi følger rettstatens prinsipper, men hva dette er, avhenger av f.eks oppvekst, relgion, miljø etc. Det er stor forskjell på tanker og handlinger!
Jeg har mer følelser for menneskeheten enn noen jeg kjenner, hvilke følelser skulle jeg ha reagert med da? Hadde den jeg vært mest glad i blitt drept rett foran meg ville jeg ikke har sånne psykopatiske tanker om å drepe et annet menneske, det er dette som er helt sjukt for meg, og jeg forstår meg ikke på det. Hadde jeg personlig blitt utsatt for noe lignende, så kanskje jeg hadde hatt tendenser. Men så lenge det ikke rammer meg direkte, hvorfor skulle det vekke slike følelser hos meg? Jeg skjønner virkelig ikke hva som går rundt i topplokket til enkelte her. Kan godt tenkes jeg blir trolla rett rundt bøtta nå, men jeg biter i allefall på.
Sist endret av Ellipsis; 12. august 2017 kl. 04:55.
Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.