View Single Post
Anonym bruker
""
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Jeg hadde mye av de samme følelsene i startfasen med heroin. Jeg hadde blitt avhengig av opiater generelt og tenkte til meg selv at så lenge jeg brukte piller så var jeg hvertfall ikke helt på kjøret (haha), men etter å ha mistet tålmodigheten i Brugata etter at jeg fikk abstinenser ga jeg opp og kjøpte heroin. Jeg kjøpte en kvarting og husker jeg hadde noia for å overdosere, så jeg gjorde som deg: sniffet litt, røyket litt, merka ikke så mye og ble skuffet. Innså da at pillene jeg hadde tatt var langt mer potente enn heroin og innså virkelig hvor ille situasjonen min var.

Sniffing fungerer bare i en liten periode for de med null toleranse fra hva jeg har skjønt. Det fungerte aldri for meg, selv etter at jeg lagde "skudd" med det som jeg injiserte det oppi nesa med en sprøyte uten spiss som noen gjør borte i Amerika. Røyketeknikken tok meg lang tid å perfeksjonere, så de første 4-5 gangene jeg røyket det kastet jeg bort mer enn halvparten grunnet dårlig teknikk. Jeg innså heller ikke hvor lenge jeg faktisk må sitte å røyke konstant før jeg når hvor jeg vil være, det kan ta opp til 2 timer. Jeg husker jeg ble så frustrert over at jeg ikke klarte å få noe tilfredsstillende funk ut av klumpene/pulveret jeg hadde og skjønte hvorfor folk ender opp med å skyte det. Jeg undervurderte også hvor mye jeg trengte, og den dag i dag er alt under 0.5g bortkastet, helst må jeg skaffe opp til 0.75g for å få det til å vare hele kvelden, og selv da må jeg blande inn alkohol, hasj og benzo for å få den rusen jeg pleide å få av en bitteliten stripe sub eller 1-2 dolcontin/oxy.

Realiteten er at heroin er egentlig ganske oppskrytt; det er sjeldent rent, og koster omtrent like mye som kokain (hvertfall i Norge), toleransen kan utvikle seg til det uendelige og til slutt går man enten tom for penger og/eller evne til å skaffe mer penger og sitter igjen med et legitimt medisinsk problem de færreste klarer å håndtere uten profesjonell hjelp. Oxyen du har tatt og blitt innspist på er faktisk det "beste" der ute, og de kveldene du har hatt frem til nå har vært den romantiske fasen, tanken du haddde (og jeg selv hadde) om at heroinen lå der og ventet som en sånn "ultimate high" var feil fra begynnelsen av og de første par gangene og frem til man får toleranse og abstinenser er det beste opiat-eventyret har å by på, uansett hvilket opiat man brukte/bruker.

Det du kan se fram til om du ikke tar tak i det er at denne heroinen du i utgangspunktet ikke likte, erstatter alle andre former av opiater. Den er ikke like potent som oxy, men den er tilgjengelig 24/7 og trofast. Du kommer til å alltid ha øynene oppe for å få tak i Oxy, men du kommer bare til å få tak i et par ganger i året, og det kommer til å koste deg mer enn det er verdt. Til slutt gir du opp å gidde å skaffe noe annet enn heroin, siden du uansett trenger det NÅ når du først trenger det, og alle aspekter ved bruket som var hedonistisk og "kos"-orientert er erstattet av et evig jag etter en følelse som aldri kommer tilbake. Hjernen og kroppen har nå ganske enkelt vendt seg til de nivåene med endorfiner er normalen, og det kommer utenfra så kroppen produserer det ikke selv lenger. Målet om å nå "den følelsen/tilstanden" blir bare lengre og lengre unna, du får noen små håp langs veien etter at du lærer å røyke ordentlig, men dette varer bare enn så lenge. Deretter kjøper du deg bare mer og mer, når det også slutter å være økonomisk bærekraftig så begynner du kanskje å leke med tanken på å injisere det, men selv da vil du nå et punkt hvor dette bare gjør at du føle deg normal og ikke sjuk, uansett hvor mye penger du kaster bort og inn i armen. Om du virkelig tar dette eventyret til sitt ytterste punkt ender du mest sannsynlig opp med å dø, eller å bite i det sure eplet og ender opp evig på LAR-medisin etter gjentatte forsøk med å være helt ren i den lange perioden det tar (6-12 måneder) før kroppen faktisk begynner å produsere nok endorfiner og nevrotransmittere til att man ikke sprekker gjentatte ganger. Du sitter da bare igjen med å alltid måtte passe på at du på en eller annen måte får opiater utenfra, litt som en diabetiker som alltid må skaffe ekstern insulin. Jo lengre du holder på, jo vanskeligere blir det å unngå utfallene. Start nå med det lange arbeidet å slutte, så kanskje du om noen år kan stolt si at du er helt uavhengig av eksterne opiater for å fungere i hverdagen.